Selvtillit!

Det er utrulig hvor langt en kan komme her i livet med en god porsjon selvtillit. Da er en jo ikke redd for å prøve nye ting, det kommer jo til å bli suksess uansett. Og hvis en feiler er det jo bare et steg på veien mot å lære. Eller hvis en gjøre noe slik at en blir "upopulært", kanskje fordi en går imot strømmen og mener noe som er "upolitisk", så tenker man at det får være deres problem for at de ikke er enige med en. En kan få til alt en vil, nettopp fordi en har troa på seg selv.



Det er utrulig hvor lammet en blir her i livet av å ha dårlig selvtillit. Da er en redd for å prøve ut nye ting, for det kommer jo til å gå dårlig uansett. Og hvis en feiler, kommer den ekle stemmen som sier at du må for all del unngå slike situasjoner så du slipper å feiler igjen. En prøver å holde seg unna situasjoner der en kanskje må si noe om hva en mener, i frykt for å si noe som de andre ikke liker eller som de andre er uenige i. Livet byr på så mange utfordringer at en ikke tørr og prøve engang, nettopp fordi en ikke har troa på seg selv.



Jeg lurer på om det går ant å gjøre slik at en har god selvtillit. Lage det på en måte. Eller om det er noe som noen mennesker bare har, mens andre ikke har noe. 

Litt treg i oppfattelsen?

I dag oppdaget jeg at arbeidspulten min er ca 30 cm kortere enn alle de andres.
Det tok meg bare 3 måneder å oppdage det..

Livet, sett fra en friskmeldt ME-pasient

Noen ganger går det opp for meg hvor fantastisk livet er.

For litt over 4 år siden hadde jeg ME. Jeg var så sliten, trøtt og svimmel hele tiden at jeg kunne ikke være på skolen mer enn 4 timer av gangen, før jeg måtte hjem og sove. Jeg burde ha 9-10 timers søvn på natta, og kunne ikke være med på noe fysisk aktivitet. Uansett hvor jeg skulle i byen, tok jeg buss. Hvis jeg gikk opp en bakke kunne jeg bli liggende på gulvet i en halvtime før jeg klarte å reise meg opp. Å sitte på en stol og lytte var vanskelig, hodet var så tungt. Helst burde jeg sitte på en stol der jeg kunne lene meg bak og støtte hodet, eller ligge på flere stoler. Til tross for at jeg gjorde alt for å bevare på kreftene var jeg sliten, trøtt og hadde høy puls. Fremtiden var mørk og dyster. 

Jeg kan ikke tro at dette var meg for 4 år siden! Livet mitt er fullstendig forandret seg etter jeg tok et kurs i LP. (lightning prosess) Jeg fikk livet mitt tilbake! Jeg jobber nå 100% som kontaktlærer med arbeidstid fra 8 til 4-5 på en vanlig arbeidsdag. I hektiske perioder blir det mer. I fritiden min trener jeg mye forskjellig treningstyper. Jeg har faktisk prøvd alle som finnes på mitt treningstudio! Jeg kan gå lange turer med venner, eller bare være lenge oppe. Jeg sover i 7-8 timer hver natt, og er uthvilt når jeg våkner. Det er ingenting som holder meg tilbake fra å være med på det jeg har lyst til. Jeg kan gjøre det jeg vil! Og jeg gleder meg til alt som venter meg i fremtiden! 

Jeg har gått fra å tenke mye på hva som tar energi fra meg, til å gjøre det som faktisk gir meg energi! Jeg trenger ikke spare på kreftene, de kommer når jeg gjør noe lystbetont. Jeg henter min energi fra trening og å være med venner. (Typisk extrovert) Jeg merker også at jeg får energi når jeg mestrer noe jeg i utgangspunktet syntes var vanskelig å få til. Det er ikke vits å spare på energien! Da ender du bare opp i en sofa og føler deg sliten. Gjør heller noe du liker! Det er det som gir deg energi. Hvor henter du din energi fra?



"Jeg ventet, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg ned til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp fra fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren." Sal. 40, 2-4.

FOKUS

Å være lærer handler i stor grad om å sette fokus. Det handler om å fokusere på elevene, se de hver dag. I deres læring, i deres hverdag. Hvordan har de det? Hvor er de kommet i sin utvikling? Har de nådd målene de burde nå?

Det handler om å være fokusert på læreplanen, om å ha målene vi skal nå i fokus. Hver time må vi tenke at det vi driver på med i timen er begrunnet ut fra lærerplanen og de lokale målene.

Som lærer må jeg sette i fokus uønsket adferd. Hva skal vi gjøre for å få elevene til å jobbe stille, men samtidig få lov å prate litt med sidemannen? Hvordan skal vi få den ene eleven å slutte å baksnakke, slik at de andre kan like han. Vi må ha i fokus hvordan vi skal gå inn rolig, rekke opp hånda når noen vil si noe.

Samtidig må vi ha i fokus på det som blir pålagt oss av ledelsen og de over dem. Nasjonale prøver, Osloprøver og andre prøver som skal bli gjennomført. Vi skal ha utviklingsamtaler, foreldremøter og avslutninger. Vi må fokusere på de skriftlige vurderingene som blir skrevet to ganger i året.

Det er i det hele og store, mye fokusering på jobb. Det er litt det jobben min går ut på. Å velge ut hvor vi skal sette fokuset nå, og hvordan vi skal gjøre det, og hvor lenge vi skal holde dette fokuset. Det er gøy! Men selvsagt ganske slitsomt og stressende til tider. Men så lenge en fokuserer på en ting av gangen, så går det greit! Så lærer man å stille inn fokuset sitt etterhvert.

Har du lagt merke til det?

Noen ganger tar jeg meg selv i å være redd for å slutte å finne verden og naturen interessant. Jeg er naturfagslærer, og i noen øyeblikk midt i timen kan det plutselig gå det opp for meg hvor utrulig kult naturen er satt sammen, at jeg bare gløder av engasjement og interesse for faget. Men så har jeg tenkt: dette kan vel ikke vare for evig. Om 10 år, når jeg har undervist i naturfag i 10 år, kommer det fortsatt til å være ting jeg ikke har syns var kult eller blir fascinert over?

I denne uka stod jeg ute i skolegården og hadde inspeksjon, og kom i prat med en kollega som snart går av med pensjon. Hun stod og studerte en blodlønn som hadde grønne blad, istedenfor røde, som de har til vanlig. "Det har jeg aldri lagt merke til før." sa hun. I mitt stille sinn tenkte jeg: "Åj, har du virkelig ikke lagt merke til det før nå, du som er ganske mye eldre enn meg." På samme tid ble jeg betrygget på at verden er så full av ting å legge merke til at vi kommer nok aldri til å slutte å se nye ting. Naturen er jo bare helt fantastisk!

Treningsblogg

Som dere sikkert alt vet fra før av, er ikke dette en treningsblogg. Og ikke har den tenkt til å bli det heller. Jeg har absolutt ikke nok kompetanse til å gi noen som helst råd i dette området, men jeg har en del tanker om trening likevel jeg.

Jeg kan nok ikke skryte på meg å være en av de personene som trener regelmessig, som er i god form og som sier at de elsker å trene. Nei, jeg er ikke helt der. Men jeg er derimot der at jeg syns trening er artig, og jeg har absolutt tenkt å begynne å gjøre det litt oftere enn jeg har gjort hittil i år. Jeg er alt i gang!

Ikke all trening er like gøy. sykling, svømming og jogging har jeg funnet ut er ikke helt noe for meg. Joda, det var gøy når jeg etterhvert klarte å jogge i 15 minutter uten å stoppe, men det var ikke sånn at jeg våknet opp og tenkte: "jess! i dag skal jeg jogge! jeg gleder meg!" Sånn har det vært noen ganger hvis jeg skulle på aerobic, zumba, step eller puls. Jeg vet ikke helt hva det er med disse treningstypene som gjør at jeg liker de så godt. Kanskje er det en blanding av at man rører seg fort til musikk i til tider vanskelige og utfordrende bevegelser. Opplevelsen av å mestre blir så tydelig. Også gjør musikken meg glad! Og etterpå når man ligger på matten får å tøye ut, og svetten bare renner nedover ansiktet fordi du har hoppet opp og ned de siste 60 minuttene, og du kjenner det forferdelig sliten, og du vet at du klarte det, DET er digg det! Jeg elsker de siste minuttene når man ligger der og kjenner på alt det! Jeg elsker det så høyt at jeg helt glemmer av at for 10 minutter siden hatet jeg å trene fordi jeg var så sliten at jeg hadde blodsmak i munnen. (Hm.. lurer på om det er litt sånn når man har født et barn. ok, det var en digresjon.)

Nok snakk om trening. Nå håper jeg bare at armene mine slutter å skjelve sånn etter styrketrening at jeg klarer å fikse meg litt mat..!

Du klarer alt!

Jeg sitter i stua hjemme på Teisen og er veldig fornøyd over meg selv! (jeg prøvde å ta et bilde av meg for å vise dere hvor fornøyd jeg var, men det kom liksom ikke frem på den måten jeg ville. så jeg bilde ble droppet, for å si det sånn.) hvorfor så fornøyd spør du? 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men med meg så blir jeg så fantastisk fornøyd over meg selv når jeg får gjort noe som jeg egentlig syns er litt skummelt eller noe jeg ikke har gjort før. En har liksom aldri gjort det før, og en er ikke helt sikker på hvordan en skal gjøre det. Sjansen for å mislykkes er til stede, og det krever noe ekstra av deg å få gjennomført det. Med meg kan det noen gang handle om latterlig enkle ting, sånn som å få kjøpt månedskort på bussen eller å bestille spotify premium-abonnement. Andre ganger er det større, mer kompliserte ting som å bestille forsikring eller en flyreise til Buenos Aires. Men, en kan jo ikke la seg styre av redsler for å mislykkes, vertfall har ikke jeg tenkt å la det få styre meg! Da bør man heller bare spørre seg selv hva det er man ønsker, overføre fokuset helt over på det og hvordan du skal få det til. Og så bare gjøre det! Da skal jeg love deg at du vil bli skikkelig fornøyd med deg selv etterpå! og kanskje blir du overrasket over hva du kunne få til når du faktisk bare bestemte deg for å gjøre det du ville. 

I dag er jeg kjempefornøyd over meg selv fordi jeg endelig skaffet meg medlemskap i et treningsstudio! Jeg bare dro ned dit og fikset det! Det var gjort på under 10 minutter! Tenk det, så lett var det! Kjempebra!

Jeg er meg, og det er godt nok!

Vet du hva jeg er litt lei av? Jeg er lei av vårt behov for å systematisere ting. Til og med personlige egenskaper skal vi systematisere. Hun er snill og grei. Er positiv og smiler alltid. Han er slem. Er alltid negativ og smiler aldri. Men er det egentlig slik? Det går vel ikke ant at et menneske alltid er snill og grei og positiv! Vi mennesker er jo så utrulig mer komplekse enn det!

Hvorfor kan vi ikke bare oss selv, uten å måtte tenke så mye?!

"Hei. Jeg heter Anne Gørill. Jeg er 25 år og jobber som lærer. Noen ganger elsker jeg det, og noen ganger syns jeg det er sykt slitsomt og vanskelig. Noen oppgaver synes jeg er kjempelette, andre er veldig utfordrende. Jeg liker å snakke med mennesker, men også å være stille for meg selv. Jeg kan være frampå, men også sjenert og tilbaketrukken. Noen ganger er jeg voldsomt engasjert, andre ganger kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg er positiv til det meste, men kan også være negativ. Noen dager er fantastiske, mens andre er helt forferdelige! Jeg kan være så glad at jeg flirer så jeg får vondt i magen, og jeg kan være så lei meg at jeg gråter slik at jeg ikke klarer å prate. Noen ganger liker jeg å dele, andre ganger vil jeg helst ha ALT for meg selv."

Syke, hvorfor har jeg dette behove for å putte meg selv i en boks og si: "du er sånn og sånn." Kan jeg ikke bare få lov til å være meg selv, og la det være godt nok? Jo! Det kan jeg! Kjempebra!

Jeg er meg, og det er godt nok! :D

Mislykket

Kjenner du til følelsen? Du har akkurat gjort noe du fullstendig mislyktes i, og du merker følelsen av å ikke være god nok få fylle hele deg, og trykke deg ned. Stemmen i hodet ditt sier: "Var det ikke det jeg sa? jeg visste jo at du kom til å feile. du visste det jo selv til og med. Jeg skjønner ikke at du gadd å prøve engang." Når du er der, med klumpen i halsen og stemmen i hodet, da har du et valg å ta. Enten velger du å gi opp. Dette greide du ikke, og kommer aldri til å greie. Du gir den negative stemmen rett.

Eller! så kan du velge å ta sats, prøve på nytt! La den positive stemmen i hodet ditt vinne! Si til deg selv: "Dette klarer du!" Og så ser du for deg at du klarer det. Ikke bare en gang, men flere ganger! Se det for deg helt konkret at du gjør det du akkurat mislyktes i, bare at du nå får det til. Så tar du sats!

Det krever mot å ta sats. Det er ikke bare lett å reise seg etter at en har opplevd å virkelig feile. Tanken på at du faktisk utsetter deg selv for å mislykkes enda en gang, er ikke langt unna. Men husk at du denne gangen kommer du til å lykkes! Du har jo sett for deg hvordan det kommer  til å gå. Og hvis du skulle feile, så er det bare å gå tilbake til valget!

Lykke til! Du er kjempeflink!

Glad!

Har du opplevd at på noen dager så er det så lite som skal til for å gjøre deg glad? Ta i dag f.eks. Jeg satt på bussen, også var det en dame som kom springende så fort hun kunne for å rekke bussen. Og da hun kom andpusten og smilende inn på bussen fordi hun akkurat hadde rukket den, så bare merket jeg at jeg ble skikkelig glad på hennes vegne!

Noen ganger så er livet bare så bra! Jeg elsker de små øyeblikkene der jeg føler meg helt fantastisk. Jeg vil så gjerne være lenge i de øyeblikkene. Så jeg lukker øynene og lar følelsen fylle meg helt opp. Den følelsen er så godt å komme tilbake til når man opplever tunge og triste øyeblikk i livet. For de kommer. Men de varer ikke for alltid. Livet går jo opp og ned. Så lenge man har innsett det, kan en kanskje takle bedre de mer tunge stundene i livet. Midt i elendigheten kan du ta deg tilbake til en god stund du opplevde med kjæresten eller en god venninne, og hente fram de gode følelsene du hadde da.

I dag er en sånn kongedag forresten! Jeg har vært på konferanse med alle nyansatte lærer i Osloskolen i Oslo Rådhus. Det var stas! Vi ble til og med servert champagne etterpå. Så tok jeg en tur innom Karl Johan og fikk shoppet litt. Suksess! Det føles bare så godt å få ting gjort som man egentlig ikke liker å gjøre. Men så gjør man det likevel. Og får til å kose seg til og med! Kjempebra! #Godfølelse!

Dagens oppfordring: Ta vare på de gode øyeblikkene og de gode følelsene!


"Gud gav oss minner, 
slik at vi kan glede oss over juniroser 
når det er desember i vårt liv." 
(James M. Barrie)

Anne Gørill gjør ting hun vanligvis ikke ville gjort!

Jeg har lyst å lage matretter som jeg ikke har laget før. Litt fordi jeg syns det er skummelt å gjøre ting som jeg ikke har gjort før, og fordi jeg er veldig glad i å lage mat. Så for å lære å lage nye spennende retter, må jeg bare trosse redselen og hoppe uti det!

Først ute på menyen ble hjemmelaget gulrotsuppe! Etter oppskrift av Lisa, kjæresten til broren min.

Det du trenger:

• gulrøtter
• chili
• løk
• hvitløk
• créme fraiche
• grønnsaksbuljong
• olje
• salt og pepper

 Kok opp gulrøttene, og mos de med en blender, eller håndmikser.

  Fres løken, hvitløken og chilien i litt olje.

Bland ut buljongen i litt vann, og bland løken med dette.

 Ha oppi moste gulrøtter, creme fraiche og krydder.

En kan også ha oppi pasta. Da må det koke litt mer. Men det glemte jeg, og det gikk fint uten også.

Serveres gjerne med rundstykker til. :)


Vurdering: kjempelett og kjempegodt!

Førstehjelp

I dag har vært en kongedag! Min første arbeidsdag på en ny skole! Etter noen timer med informasjon om forskjellig, hadde vi et førstehjelpskurs i gymsalen. Og det må jeg nesten si, det var ikke dårlig! Det var ei skikkelig dyktig dame som hadde det, og jeg satt igjen med masse nyttige tips! Så jeg tenkte jeg skulle dele det. (Hvis jeg repeterer det jeg lærte, husker jeg det lengre.to flua i en smekk. :p)

Det er ofte at man lærer mange forkortelser når man blir kurset i førstehjelp. Noe jeg forsåvitt ikke har noe imot, da husker jeg det lettere. 

1. Hva gjør man i en krisesituasjon? S-O-V-T (det blir nesten sovjet... bare med T i slutten. :p) 

Sikkerhet (Deg selv først, så de skadde)

Oversikt 

Varsle (Ring 1-1-3. Viktig at man sier det slik, for å unngå at noen ringer 10013 i en stresset situasjon)

Tiltak 

2. I første møte med en skadd: Plan BLÅ 

Bevissthet 

Luftveier (Sjekk om det er noe som sperrer) 

Åndedrett 

3. Hjerte-Lunge-Redning (HLR)

Jeg har vært på førstehjelpskurs før, og til og med hatt et fag på videregående som omhandlet dette temaet, men jeg har aldri blitt forklart så enkelt og forståelig hvorfor HLR er så viktig. Det fikk jeg idag! Det har seg nemlig slik at når hjertet slutter å slå, så vil det fortsette og komme blod inn i hjertet. Men hjertet klarer ikke å pumpe det ut i kroppen igjen. Det som da skjer er at hjerte vokser og vokser, og vil til slutt slutte å fungere i det hele tatt. En normal hjerterytme er at hjerte slår, slik det vises på bildet under. Når hjertet flimrer, er det bare korte rykninger, før hjertet ikke klarer mer og blir helt stille. 

Det er altså i flimringsfasen at en kan gi hjertet et støt og en kan få personen tilbake i livet. Venter en for lenge, til flimringen er over, er det ingen vei tilbake. Det er derfor veldig viktig å sette i gang så fort som mulig med kompresjoner for å få tømt hjertet for blod. Om man ikke får til og tilsette så mye oksygen (gjennom å blåse luft inn munnen), så er ikke det så livsviktig i forhold til å gi kompresjoner. Og det er bare å gi på. Noen knekte ribben og en punktert lunge er en liten pris for å beholde livet. De anbefaler nå 30 kompresjoner, og 2 korte innblåsninger. Kurslederen sa også at om du ikke klarte å bruke armer, eller hadde noe problem med knærne eller noe som hindret deg i å sette i gang med vanlige kompresjoner, så kunne en til og med bruke foten og stå å trykke nedover. Så viktig er det! 

Oppsummert: SOVT, plan BLÅ, og få i gang komprisjon på en person med hjertestans så fort som mulig! :)

Høsten- mulighetens årstid!

Jeg elsker høsten! Høsten er full av nye muligheter! Jeg bare digger det! Du kommer til en ny plass. Du får noe nytt å gjøre, enten skole eller jobb. Du møter nye mennesker. Alt er så nytt, og ukjent. Det bare ligger der å venter på å blir oppdaget! Gira!! Dette blir konge!

Dårlig samvittighet..

I dag lot jeg tusenvis av blåbær være igjen i skogen..
Unnskyld små bær, men jeg klarte rett og slett ikke plukke dere alle..!



Hoy dejé miles de arándanos en el bosque..
Perdon mis queridos, simplemente no pude buscar todo de ustedes..! 

Nye ideer!

Har du det slik som meg at du noen ganger får en hel haug med ideer? Ting du skal gjøre, steder du skal dra til, ting du skal kjøpe, bake eller lage? I det siste har jeg hatt det litt slik. 

Jeg har så lyst til å begynne å lage nye middagsretter. (joda, jeg har nok vært inne på tanken selv) Jeg hadde en idé om å lage blogginnlegg om hver nye middagsrett jeg lagde. Kanskje klarer jeg å lage noe nytt en gang hver måned? 

Her i går fikk jeg en idé om å plukke maaaasse blåbær og solbær og lage syltetøy og saft. Og kjøpe jordbær når jeg kommer til Oslo for å lage mer syltetøy. Så kunne jeg ha masse til vinteren. 

En annen idé jeg fikk her istad da jeg løste litt matematiske nøtter i en bok jeg fikk av en argentinsk venn, var å lage en sånn "ukas nøtt" på elevenes timeplan. Det hadde vært så kult! En liten gåte eller problemløsning på hver ukeplan. Helt frivillig selvsagt. 

Jeg har også en idé om å lage en collage fra Argentina, med mange av bildene jeg tok. Kanskje går det ant å lage den "ferdig" på internet? En scrapbook av den samme perioden, er også noe jeg har svært lyst å få til. 

Når jeg kommer til Oslo, har jeg så lyst å finne meg en plass hvor jeg kan danse swing. Og jeg har en idé om å finne tak i de argentinerne som finnes i byen (det må jo være noen..!) å snakke spansk med, samtidig som at jeg kan jo lære de norsk. Kanskje jeg kunne vært flyktningeguide? Og kanskje jeg kunne starte opp et barnelag eller en klubb? 

Jeg har en idé om å kjøpe meg en symaskin og lære hvordan man syr klær. Det var jo så gøy sist jeg gjorde det når jeg studerte Kunst og Håndverk på lærerskolen. Jeg har også en idé om å lære meg å strikke etter mønster. Da kunne jeg jo strikket fine babyjakker og barneklær, eller noe annen gjevt og gitt bort i julegave!


Har du det slik som meg at du noen ganger blir så fylt av ideer at når du tenker på alt du har lyst å gjøre, så du blir så overveldet og kanskje litt motløs at du dessverre ikke får begynt på noen ting..?

Da har jeg et nyttig tips, som jeg selv har måtte følge mange ganger. Ikke la deg bli overveldet! Ta et steg av gangen. Prioriter hva du skal gjøre, og lag en liste. (jeg elsker lister! :p) Og ikke glem at du kan! Du kan jo gjøre det du vil! Kjempebra!:) 



(Haha, mens jeg skrev ble jeg minnet på en sang fra barnetv som går nå for tiden. Agent Ozo. (heter han ikke det?) Han deler alle oppdrag han gjør i tre trinn, mens det synges: "Tre lette trinn, så er du på vei. Tre lette trinn, det går lett som en fei." Det er en god lærdom å ha med seg hvis man er flink til å gjøre overveldet av de store oppgavene som ligger fremfor oss.) 

Gode råd.

"Hvis et barn lever med kritikk lærer det å fordømme. 

Hvis et barn lever med fiendskap, lærer det å slåss. 

Hvis et barn lever med spott, lærer det å bli sky. 

Hvis et barn lever med skam, lærer det å føle skyld.

Hvis et barn lever med toleranse, lærer det å bli tålmodig.

Hvis et barn lever med oppmuntring, lærer det tillit. 

Hvis et barn lever med lovord, lærer det å verdsette. 

Hvis et barn lever med ærlighet, lærer det å bli rettferdig. 

Hvis et barn lever med trygghet, lærer det å tro. 

Hvis et barn lever med anerkjennelse, lærer det å like seg selv.

Hvis et barn lever med bifall og vennskap, lærer det å finne kjærlighet i verden."

Båttur rundt Tustna

Det har vært en fantastisk og lærerikt dag med pappa på havet! Denne gangen gikk turen rundt om i farvannene ved Aure, der mammaen min kommer fra.

Jeg har lært at:

• En kan komme seg fra Aure, rundt Tustna og tilbake på ikke mindre enn 9 timer. (Inklusive to matstopper) 
• Det er mange øyer på Nordmøre..!
• Sund er ei lei man kan kjøre gjennom, slik at man kommer ut på andre siden. Det kan man ikke med viker eller bukter. ;)
• For å ikke kjøre på grunn på alle skjærene i ukjent farvann, må man enten ha et fansy sjøkart på Ipaden, eller rett og slett følge støttene, ha lav fart og følge andre båter i de nevnte områdene.
• Utenfor øyene på Nordmøre er det åpent hav. Intet å se så langt øye rekker! (Det kan være litt skummelt for en rossfjording, som i grunn egentlig bare e vant til fjorda..)
• Noen påhengsmotorer går på bensin blandet med olje, og kan bli ødelagt hvis man lar den gå på ublandet, ren bensin.
• Det er jo bare en svipptur til Kristiansund fra Aure! (I nordnorsk målestokk, riktignok)
• Det fins mange malabakker i Nordmøre (At det blir brådyp rett utenfor land). 
• Hvis man har en litt for kraftig motor på båten i forhold til hva som er anbefalt,  kan båten tippe mot en av sidene når alle hestekreftene er i bruk. 
• Når man skal legge båten i anker, må ankerfeste være tre ganger så langt som avstanden fra ankeret til båten.
• En brenner med parafin er bedre å bruke på vinteren, enn en brenner som innholder gass. På grunn av dårlig trykk i lav temperatur.
• Man lærer sykt mye mer om båt ved å dra på båttur med pappaen sin, enn man ever kommer til å lære på et båtførerbeviskurs! (Pluss at jeg tror det er mye koseliger også ;p)

Som sagt; en meget lærerik dag!

Dessverre fikk jeg ikke til å laste opp noen bilder fra turen. (Skyldes mangel av wifi, og litt tregt mobilnett) så dere får bare stole på når jeg skriver at det var en fantastisk tur! Vi hadde blå himmel med stekende sol hele dagen! Artig å bli kjent med områdene rundt mammas barndomshjem. 

Digg!!

Det er lite som er så godt som å ta en varm dusj når du har vært kald altfor lenge.
Jo, forsåvitt. Å få komme på do når du nesten holder på å tisse deg ut er også skikkelig digg! For å ikke snakke om å endelig få legge deg når du har måtte holdt deg våken.
Små øyeblikk med lykke.

Maslow hadde et poeng. ;)

"SMIL!"

En annen ting som en ikke kan overse hjemme hos mormor, er antall albumer. Her fins det et lass med bilder fra mammas barndom, min egen barndom, og noen få oppstilte bilder fra mormors barndom. Og det slår meg mens jeg ser igjennom noe som virker som en historie i fotografienes verden, at det har vært en utvikling innen fotografi. (kanskje ikke så overraskende)

På bildene av mormors familie, tatt på tidlig 1900-tall, er alle oppstilt, ofte har de på seg pene klær, og ansiktene er ofte alvorlige. Det er tydelig at man skulle se bra ut når man ble fotografert. Bildene fra mammas barndom er ulike. Her finner jeg bilder av personer som i forskjellige situasjoner. I fjæra, på setra, på skitur. Fortsatt er personene litt oppstilte, men smiler nå gjerne fra øre til øre. Så kommer bildene fra min egen barndom. På bildene, som er tatt i all mulige situasjoner, er det mennesker som spiser, som leker, som spiller piano, som lager mat. Bilder tatt rett ut fra hverdagslivet. Mange bilder er tatt med dårlig fokus, objektet på bildet er "skjevt" i forhold til omgivelsene eller rett og slett inneholder personer som "ikke kom så godt ut av det". Jeg finner all mulige slags bilder fra min egen barndom.

Så kommer vi til bildene fra i dag. Utviklingen har gått mye fortere den siste tiden, enn for tiår siden. Dagens bilder minner meg om bildene fra mormors og mammas barndom. På bildene er det personer som smiler, gjerne sittende med et bord med god mat på, eller noe annet en gjerne vil vise frem, ofte oppstilt. Det finnes nesten ingen "mislykket" bilder. Det er om og gjort å se bra ut når man blir fotografert.

So there you go. Vi har gjennom fotokamerats utvikling gått fra å ville se så god ut som mulig på bilder (fordi fotografering var noe store greier som ikke alle hadde adgang til), gjennom min egen barndom der alt og enhvert ble tatt bildet av, (fordi plutselig hadde man anledning til å ta bilder, uten at det kostet skjorten) til dagens bilder der vi har gått tilbake til å ville se så god ut som mulig. (rett og slett fordi vi har mulighet til å slette de bildene som ikke ble perfekte.)



En tanke jeg fikk mens jeg skrev: Kan vi i fotografienes historie se en utvikling mot at alt skal være perfekt? Er det ikke de vi alle streber etter i livet? Og ville være bedre enn vi er? Et streb mot det perfekte? Er det egentlig rom i samfunnet vårt til å ikke være perfekt? 

Om mormor, husk og facebook!

De siste dagene har jeg vært på besøk hos mormor. Og da blir det jo som vanlig en del snakking om krigen, om hvordan det var i gamle dager og generelt om folk og fe. Det er helt utrulig hvor god husk en gammel dame på 88 år har. Jeg som så vit klarer å huske når min egen søster har bursdag..!

Men så er det jo en helt annen informasjonskilde jeg har enn henne. Hun snakker i telefonen en gang om dagen, og får vite de aller viktigste nyhetene gjennom venner og slekninger. Om det er noen som er død, skal gifte seg, har fått ny jobb, eller har fått barn. Mens jeg derimot åpner facebook og for vite hva en som jeg gikk på skolen med for 10 år siden spiste til middag, eller hvor stor fisken søskenbarnet mitt fanget i går, eller hvor mange kilometer en kompis sprang i går.

Det jeg har lagt merke til ved min egen husk, er at det er utrulig vanskelig å huske årstallet for da min søster giftet seg, eller hvilket år pappaen min begynte i ny jobb, eller hvilken utdanning var det egentlig venninna mi nettopp fullførte. Og jeg tror det kan være på grunn av all informasjonen som stadig bombarderer meg. Og ikke bare får jeg vite om min nære venner og min slekt, men fra alle og enhvermann som jeg har godtatt som venn på facebook. Og jeg trur det er vanskeligere for hjernen min og skille ut viktig fra uviktig informasjon om folk. Det blir for mye å huske rett og slett. De viktige opplysningene og de uviktige tingene blir en stor røre, og det blir vanskelig å trekke ut det viktigste.

Samtidig er det jo et poeng at jeg faktisk ikke trenger å huske slike opplysninger. Det er ikke krise hvis jeg glemmer noe. Hvis jeg trenger å vite de, ligger de jo på internett. Som oftes da. Da er det anneledes for mormor. Om hun glemmer noe, så er det borte. Kan ikke hentes frem igjen, så lenge hun ikke har notert det eller fortalt det til noen andre.Det er altså her jeg kommer inn i bildet.

Det blir spennende å se hvordan det blir når jeg en dag er mormor og forteller mitt barnebarn om mine gamle dager. Eller kanskje jeg rett og slett bare sender henne en link på facebook, så får hun lese om det selv. Selv om det ville vært et utrulig tap, spør du meg! Hva er vel bedre enn å sitte å høre på historier og hvordan livet var fra en "glemt" tid fra sin egen mormor?

Navnet Jesus

Navnet Jesus blekner aldri,

tæres ei av tidens tann. 

Navnet Jesus det er evig,

ingen det utslette kan!

Det har bud til unge gamle,

skyter stadig friske skudd.

Det har evne til å samle alle sjeler inn til Gud.

Navnet Jesus må jeg elske,

det har satt min sjel i brann.

Ved det navnet fant jeg frelse.

Intet annet frelse kan.

Jesu navn, hvor skjønt det klinger.

La det runge over jord.

Intet annet verden bringer

håp og trøst, som dette ord.

For det navn må hatet vike,

for det navn må ondskap fly.

Ved det navn skal rettferdsriket skyte friske skudd på ny.

Mitt i nattens mørke blinker,

som et fyrlys Jesu navn.

og hver hjelpløs seiler vinker

inn til frelsens trygge havn. 

Og når solen mer ei skinner,

Jesu navn det lyser enn.

Da den frelste skaren synger,

høyt dets pris i himmelen! 

Sånn kan det gå..

I dag dro jeg til Finnsnes for å fikse ett par saker og ting for høsten. Jeg skulle blant annet søke om politiattest og sende boligkontrakten min i posten. Ganske greie ærend altså!

Jeg fant ut at eg stakk innom politikontoret først, bare for å finne ut at de ikke behandlet politiattester der lenger. Jeg var nødt til å sende søknad med kopi av legitimasjon og årsak til søknad om politiattest. "Greit." tenker jeg, dette fikser jeg lett på postkontoret. Så jeg kjører videre til Bankbygge der posten har vært i alle år. Jeg er på tur mot døra når jeg finner ut at postkontoret på Finnsnes er lagt ned ja.. "Velkommen til Post i butikk på Coop Extra" leser jeg på lappen. Etter en rask telefonsamtale til pappa for å finne ut hvor Coop Extra egentlig ligger på Finnsnes, kjører jeg dit fortsatt med friskt mot.

På "posten i butikken" får jeg sakte, men sikkert tak i konvolutter og alt jeg trenger for å få sendt brevene mine. Veldig fornøyd med meg selv for å ha hevdet min rett når en mann prøvde å snike seg foran meg i køen, (det var en liten digresjon) setter jeg meg ned ved et bord for å putte alt som må være nedi de rette brevene. Når alt er puttet inn og jeg har limt igjen konvolutter, skal jeg til å skrive på adressene. Men hvor er adressen dit jeg skulle sende kontrakten min? Jo, nettopp på kontrakten. Inni i den igjenlimte konvolutten.. Flott.. Ikke noe problem tenker jeg. Jeg klarer å åpne konvolutten uten for store skader, og ser med glede at litt av limet fortsatt er brukbar. Jeg tar ut kontrakten, skriver på adressen og limer igjen konvolutten. Bare for å oppdage at kontrakten fortsatt ligger på bordet. Jeg hadde glemt å putte den i før jeg limte igjen..! "Det skal ikke være mulig å være så dum.." klarer jeg å utbryte der jeg står for meg selv, ikke så langt unna køen til kassene, nå litt småsvett fordi parkeringen min snart går ut og fordi jeg klarte å rote så mye med tingene. Den tredje gangen jeg limte igjen konvolutten sørget jeg for at alt var på plass, og fikk endelig postet alt!

På turen hjem stoppet jeg på Statoil og fylte koppen min med deilig kaffe late! Kjempebra, tenker jeg. Til tross for diverse hindringer og litt roting, så klarte jeg å få gjort alt jeg skulle!

Hvor lever du?

"Er du deprimert,
lever du i fortiden.

Er du bekymret, 
lever du i framtiden.

Har du fred,
lever du i nåtiden."

Lau Tzu




Det siste verset e eg ikke heilt sikker på, men eg e i enig i di to første..!

Anne Gørill ser på tv..

Eg lure på en ting. Alle programmene som finnes på tv, de er blitt godkjent av kanalen de sendes på, sant? Men før kanalen bestemmer hva som skal sendes, så må de vel ha sjekket hva programmet handler om, slik at det ikke plutselig dukker opp noe uventet mens programmet blir sendt live på tv-en. Betyr det at det er noen som er ansatt for å se igjennom programmer før de vises på Tv i Norge? 

Det hadde vært kul jobb da. Ansatt som programgodkjenner. Men seriøst.. hvordan funker det..? 

Fritidsyssel på toget

Når man sitt på tog gjør man ikke annet enn å spise..! Da er det bare å ta fram matpakken igjen. ;)

Trondheim, here I come! :D

Un blog en español!

Bueno, ahora tenía ganas de escribir un blog en español. No saben como extraño español! Me encanta! Asi que hasta ahora estoy escuchando musica española cada dia, y hablo por skype cuando pueda, y chatear por face todo el tiempo. No quiero olvidar el español!!

Ahora estoy en Oslo, todavía en lo de mi hermana. Pero hoy voy para Trondheim en tren. Viví en Trondheim por 5 años antes de irme a Argentina. Espero encontrarme con mis amigos, y estar un poco en la ciudad antes de ir al norte. En tren tarda mas o menos 7 horas, depende si tenés que cambiar tren o no. Hay distintas "rutas".

Ayer fui al colegio donde voy a empezar a trabajar el agosto. Parecía muy bien! Conocí a los chicos y mis cumpañeros. O sea, mis cumpañeras y mi cumpañero..! Si, solo hay un hombre que trabaja como mastro ahí. Es raro, pero bueno. Pero todos parecían simpaticos y amables. Tengo mucho ganas de empezar.

Pero hasta eso, voy al norte y espero que haga tanto calor como hizo un dia pasado. Hizo 27 grados!!! Es mucho para estar en norte de Noruega! El verano en norte de Noruega es el mejor verano! Vamos a subir montañas, dormir en carpas, ir por el mar y pescar, hacer fogatas! Me encanta el verano!!

Bueno, ahora tengo que armar mi valija... Aburrido...!! Espero que tengan un buenisimo día! :)

Kjærlighet for livet!

Her om dagen var jeg innom et legekontor, og der fikk jeg øye på et gammelt ektepar. De var skikkelig søte og mannen prøvde så godt han kunne med å hjelpe kona si til å sette seg, mens hun kalte han for "sjefen". Sittende der og observere dem, så begynte jeg å tenke på hvordan det må være å bli gamle sammen. Tenk så rart det må være å være sammen med den samme som du ble forelsket i for kanskje 50 år siden. Det må jo være helt utrulig! Tenk så mange minner man må ha bare man ser på den andre personen. Både på godt og ondt. Jeg lurer på om de eldre liksom våkner opp en dag, og tenker: oj! så gammel han/hun har blitt, eller om de liksom ikke tenker på at den andre har blitt mer gammel. Eller om når man ser på den andre, så ser man liksom forbi aldertegnene og ser bare den personen man ble forelsket i.

Jeg håper jeg får oppleve det! Å få leve et langt liv sammen med min fremtidlige mann, og bli gammel sammen med han! Tenk hvor fantastisk det ville vært!

Jobb og greier!

Det tok visst litt tid før neste blogginnlegg kom. Men det er ikke fordi det ikke har vært noe å skrive om! Derimot tvert om. Jeg har nemlig i siste vært både i Drammen, Bergen og på to jobbintervjuer her i Oslo! I dag kunne jeg endelig ta den hyggelige telefonsamtalen til mine fremtidlige arbeidsgivere og takke ja til jobben som kontaktlærer på 5. trinn. Lykke! :D Ikke bare har jeg en sikker inntektskilde til høsten, men en utrulig spennende jobb i vente!

I kveld fikk jeg også sjansen til å vise pappa hvor jeg skulle bo og "ha mitt virke" til høsten. Han er nemlig innom i byen for å ta eksamen. Vi brukte ikke mindre enn 3,5 time for å kommer oss hele veien ut til jobben, leiligheten og tilbake igjen. Nå må det kanskje sies at hvis ikke jeg hadde vært ganske så sta og ikke ville bruke GPS i begynnelsen fordi jeg hadde såpass tro på meg selv, så hadde vi kanskje brukt 1 time mindre.. Menmen. Du kan si at vi ble ekstra godt kjent rundt området der jeg skal bo da..

Nå er planen videre å fyke til Trondheim en tur! Der mine venner forhåpentligvis ikke sitter altfor mye med sine eksamensforberedinger og mastere, (Syke, så mange som driv på å skriv master for tia altså..!) slik at de har tid til å henge med meg en liten stund. Deretter står nord-norge for tur. Jeg bare håper godværet holder seg til jeg kommer!

Planer framover

1. Skaffe meg jobb..!
2. Overnattingsbesøk hos Ellen i Drammen.
3. Reising til Bergen for å besøke Marianne og Karin Marie! 
4. Feire 17. mai i Bergen.
5. Henge enda mer hos Ingunn Sofie og Jørgen og mine søte to nevøer.
6. Besøke alle som ønsker å ha besøk i Oslo! (ingen nevnt, ingen glemt)
7. Møte Seba, min argentinske venn, som tilfeldigvis befinner seg i Norge for tida.
8. Reise til Trondheim! 
9. Reise til Rossfjord..!
10. Nyte våren og være så masse som mulig med dem eg er glad i! :D 

Hjemmeeksamen på nytt..!

Noen ganger angrer man på valgene man tar.. Akkurat nå angrer jeg på at jeg valgte å ta opp eksamen i latinamerikansk litteratur. Hvis jeg leverer den inn på nytt, denne gangen på spansk istedenfor på norsk, blir nemlig de 15 studiepoengene omgjort til fordypning i spansk, og da vil jeg plutselig ha 45 studiepoeng i spansk. (noe som i og for seg er ganske kult! :p)

Det er bare litt kjipt at jeg må skrive eksamen på nytt. Spesielt akkurat nå når jeg har så sykt lite lyst..!


(jaja! todo tenía sentido cuando lo puse en googletranslate, salvo la ultima oracíon.
Sería "Especialmente cuando tengo tan poco ganas..!" )

Leilighet i boks!

Komisk kor lett ting kan ordne seg her i livet..! 

På fredag bynte eg å søke etter leilighet til meg og Stine. Etter ei lita stund fant eg ei leilighet som eg likte ganske godt, og eg kontakta utleier. Neste dag va eg på visning, og dagen etter fikk vi beskjed om at leiligheita va vårres!! 

D blir to fornøyde bestevenna som ska flytte inn ilag ved Helsfyr! :) 

En español: 

Ya conseguimos el departamento! :D 

En agosto mi mejor amiga y yo vamos a modarnos a Oslo! :) 

På søking..!

Jess, da er søkinga i gang. Til høsten har jeg tenkt  slå meg ned i ikke ringere enn Oslo by, og er nå på utkikk etter leilighet. Tanken er å bo med Stine, min meget gode venninne (iiiik!!! Glede meg til å bo med deg igjen Stine!!!!). Hun skal nemlig skrive master og jeg satser på å få meg en jobb som lærer!

Det vil si at søkingen må begynne for alvor nå. Jobb og bolig. Wow, føler meg skikkelig voksen. Men etter oppholdet i Argentina, så ser jeg så enkelt på det. Det er jo egentlig ganske enkelt å skaffe seg jobb. Eller, vertfall hit jeg er kommet nå er det ganske enkelt. I Argentina har jeg en venninne som også er ferdigutdannet. Hun driv på å søker jobb, og hva må hun gjøre? først på hun dra å skrive ut CV, så må hun snakke med mange folk og lete etter plasser hun kan jobbe. Hun skaffer seg kontakter og tar telefoner til folk som kanskje er ute etter flere ansatte. Hva må jeg gjøre? Jeg åpner PC-en min. Går inn på Nav eller Finn.no, og vips, så har jeg skaffet meg et intervju.

Jeg har det egentlig ganske greit her jeg sitter med den nymoderne teknologien. Likevel, så er det bare så utrulig slitsomt å ta fram den PC-en altså....!



Pasa ustedes en español:
Estoy buscando trabajo, y departamento. Me siento muy adulto! ;) Mi plano es modarme a Oslo, la capital de Noruega, y compartir un departamento con mi mejor amiga; Stine. Tengo mucho ganas de vivir con ella!!!! :D Buscar trabajo me da fiaca..! Mucho fiaca. Aunque hoy me di cuenta que es mas fácil buscar trabajo acá, que en Argentina. Acá solo necesito encender mi compu, entrar algunas paginas, y ahi hay casi todos los trabajos líbres en Oslo. Es buenisimo! Solo hay un probroblema. Que me cuesta entrar estas paginas....! ;)

Argentina!! < 3

Jeg er hjemme i Norge. Nærmere bestemt befinner jeg meg i huset til søstra mi og hennes familie i Oslo. Her blir jeg noen dager til jeg finner ut hva og hvor jeg skal gjøre av meg.

For 5 timer landet flyet mitt fra Buenos Aires, via Paris. For 26 timer siden forlot jeg Buenos Aires. Det føles lenge siden ut, men samtidig ikke. Alt føles rart og tomt. Var alt bare en drøm? Eller drømmer jeg nå? Har det jeg opplevde forandret meg på en slik måte at jeg ikke kan gå tilbake å være den jeg var før jeg dro?

Jeg føler meg beæret av å ha fått så mange gode venner i Argentina. Venner som jeg har fått delt mange gode stunder med. Venner som jeg forhåpentligvis vil ha resten av livet. Det var fælt å dra fra dem. Å forlate Argentina er noe av det verste jeg har gjort..! Men hadde det vært bedre å ikke blitt kjent med noen? Da ville det jo ikke vært så hardt å reise.. Nei. Da velger jeg heller å fylle livet mitt med venner og kjærlighet, om så for en kort stund, enn å leve alene bare for å unngå lidelse.

Nå må jeg bare lære å leve med tanken på at mange av de jeg er veldig glad i bor på andre siden av jorden. Eventyret Buenos Aires har fått en slutt. Kanskje har den en oppfølger en dag, jeg håper det. Jeg lever i trua på at en dag drar jeg faktisk tilbake til Argentina! Det er jo tross alt ikke så veldig langt unna..;)

Du vet du er i Buenos Aires når..

• du spiser middag klokken 21.00, og syns det er litt tidlig for å spise middag.
• du kan dra å stå på skøyter klokken 2 på natta. Sammen med barn. (og ingen syns det er noe rart)
• du helst vil komme deg hjem før klokken 22.00, fordi du ikke vil gå alene hjem på natta.
• du står i kø for å ta buss.
• du alltid blir spurt om du har vekslepenger når du betaler med en 100-lapp.
• (når du gjør skyldsfølelse fordi du betaler med en 100-lapp, og kassadama/selgeren må finne fram vekslepenger fra sin egen lommebok).
• mange av de du ser rundt deg får rundt med en termos og en liten kopp med sugerør i (mate. :p)
• det er helt normalt og se barn gå rundt med trillekofferter. (det brukes istedenfor skolesekk)
• du helst ikke vil gå ut når det regner.
• du ser foreldre som bærer på sovende barn til alle døgnets tider.
• det er noen som har sperret en gate for å demonstrere mot noe, med trommer, klagerop og store plakater.
• du kan få tak i frokost på en kafé klokka 6 på en søndag.
• du høre en ambulanse, politibil eller en brannbil vertfall 5 ganger på en dag. 
• det fra tid til annen kjører forbi en buss, lastet med menn i bare overkropper som henger ut fra vinduene og roper og synger og spiller på trommer. (da vet man at det er en fotballkamp den dagen, for å si det sånn)

Forælska!

Kan man være forælska i et språk? Eg trur næmli eg e forælska i spansk!

Eg snakke (om) d, eg tenke på d heile tia. Eg drømme til og me på spansk.
Hvis eg e litt lei meg en dag, så treng eg bare at nån prate til meg på spansk, så blir eg gla! :D
Eg kan være våken en heilt natt, einda eg e drittrøtt, kun av den gruinnen at eg får snakke å høre spansk!

Hjerte mitt kommer til å bli knust når eg reise tilbake til Norge... :(

Irriterende telefonselger..!

Nån gang bli eg litt irritert på telefonselgera..! I dag va en sånn dag.

Eg våkne av at telefonen min ringe. Eg bruke vanligvis ikke å ta telefonen, sia d e ganske dyrt å drive på å blir ringt til når man e i Argentina. Men sia eg har søkt på en del jobba i norge, så bestemte eg meg for å ta den. I andre enden høre eg en overblid trønder som ringe fra telenor. samtalen lød som følge:

Overblid telefonselger (med irriterende blid stemme) : Jeg ringer fra telenor.
Meg (me forvirra og trøtt stemme sia eg egentli halvsov): ee.. Eg e i Argentina, så eg vil egentli ikke prate no.
Selger: åja! :D Men jeg bare lurte på hvor mange ringeminutter du bruker hver dag.
Meg: eee... (har mæst lyst å legge på, fordi d bynne å bi dyrt) ingen akkurat no..
Selger: (fortsatt me irriteranes blid stemme): Ååå. hvorfor det da?
Meg: fordi eg e i Argentina..! Lande liksom..
Selger: åå.
Meg: så eg vil egentli ikke prate meir, d blir så dyrt.
Selger: du får ha en fin dag da.

Ka me å høre på dem man faktisk ringe til, istedenfor å være så sykt opptatt me d man prøve å få solgt..?

El día que Laura se recibió!

Etter 10 år med studering ble Laura (en av de jeg bor med) ferdig med utdannelsen sin, her i går. Og da kan man ikke gjøre annet enn å kaste egg, mel og barberingskum på henne. Vent nå litt.. Hva i all verden er dette???

Jo, en tradisjon her i Argentina er nemlig slik at når en ferdigutdannet slektning eller venn kommer ut av sin siste eksamen, så står man klar med egg og mel (eller hva man måtte finne det for godt) for å kaste på henne/han. I min forbauselse over denne rare tradisjonene prøvde jeg å komme til bunns i hvor den har sitt opphav, men ingen kunne gi meg et ærlig svar på dette. Det virker som det var en person som bare kom på det en gang, og så har det på en måte blitt hengende igjen. 

Så i går fikk faktisk jeg være med å oppleve dette på nært hold. I tillegg til oss tre av de som bor med Laura, og kjæresten hennes, møtte også familien hennes opp; bestående av mor, stefar, søster, og to brødre. Og ingen andre enn moren hennes var den første til å kaste en hel pose med mel på hodet hennes. Jeg oppholdt meg med trygg avstand og filmet hele situasjonen. Senere lagde jeg en film til Laura som et minne. Jeg tror hun ble veldig glad fordi hun satt gjennom hele filmen og sa:" Å, så fin. Jeg elsker den. Å, Ann. Jeg er glad i deg. wow, haha.. osv." (Noen ganger er det bare så utrulig digg med så ekspressive mennesker!) 

Etterpå samlet alle seg hjemme hos oss. Da kom også kjæresten til broren og mannen til søstra. Vi spiste empanadas, sandwiches, medialunas og sitronpai og drakk mate og brus. Skikkelig feiring! Nå skal vi på en asado (grillings) hos hun vi leier hos, for å feire. Og feiringen fortsetter imorgen når vi skal på Tigre og være på en hytte på en øy hele dagen. Jeg gleder meg!! 

Det var skikkelig artig å få oppleve en ordentlig rar argentinsk tradisjon! Men jeg er ganske glad for at vi ikke har det slik i Norge.. 

Hverdag og kultur!

Selv om d ikke har skjedd så veldi mye nytt her nede, så føle eg d e på tide me en oppdatering om korsn eg har d.

Sakte, men sikkert forbedre eg min spansk. Om ikke på skolen, som eg kunne vært meir fornøyd me, så lære eg masse her heime! Eg har nok blitt ganske mye bedre i språke som eg bare elske, selv om eg ikke alltid kan føle det.

Dagan går me på å fare på skolen, lage mat, prate me di eg bor me, dra ut å spise, og ellers henge me andre venna. Eg har fått meg ei bibelgruppe, som eg går i kvær torsdag.

Ellers e d vældi stort oppstyr her etter Paven blei valgt. Som dåkker heilt sikkert har fått me dåkker e han fra Argentina, og her e d d store samtaleemne. I gaten heng d plakata me paven og innskrifta: "Fransisco, argentino y peronista." Peronista e d største partie i dettan lande, og d e dem som har makta. Men d e splitta følelsa i forhold til dem. Her i går va d en stor manifestasjon utafor "Casa Rosada" (regjeringsbygge), der dem klaga på presidenten og på staten. Argentinera e vældi gla i manifestasjona og i å klage. D e litt kjedeli når dem driv på me sånne ting, for d gjør d så vanskeli å komme seg fram her i byen..

Eg har lært en del om dennan kulturen sia sist. No når eg bor me argentinera, leve eg liksom midt i kulturen! D e spennanes, fordi den e så anneledes enn vårres..! Nåkka av d mest interessange, og til tider vældi irriteranese kulturforskjellen eg har lagt merke til, e i forhold til tid. I Norge når vi sir: "eg kommer no", så betyr d faktisk at no kommer eg. Her, hvis du sir: "Ya voy" som direkte oversatt betyr nøyaktig at du kommer no, så betyr faktisk ikke d at du kommer no.. Neida, d betyr om ei stund. Og når dem sir: Hei! Imårra så stikk vi ut, osv, så betyr ikke d at d e en avtale. Neste dag kan dem godt komme å si at dem ska nåkka totalt anna. I bynnelsen fant eg d veldi rart. Men no har eg blitt vant til å ikke stole heilt på ka dem sir. D e jo litt faktisk litt trist.. Men d må nesten være sånn her. Man kan ikke planlegge dagen sin etter dem, fordi plutselig så blir man sittanes å vente på nån som ikke kommer. Når alle veit d, så går d bra. D e kultur rett og slett.

Eg kunne skrevve ganske mye meir om kultur. Om festing, drikking, dating og kyssing. Men eg trur eg ska spare d til en anna gang.

Klokka e hall 1. eg går å legg meg. D e tili for en argentiner på en lørdagskvell. Eg e ikke argentinsk, eg e norsk. Og for meg e d akkurat passe!

What makes me happy

• å klare noe jeg ikke trodde jeg skulle få til
• å høre på "gladmusikk"
• når jeg får en melding fra en venn jeg ikke har snakket med på lenge
• når jeg blir invitert med på ting
• å snakke spansk
• å lære nye interessante ting
• å møte nye mennesker
• å få god karakter på eksamen
• å ha et måltid sammen med familien min
• å stå på toppen av fjell, og vite at jeg klarte å bestige det
• å være på havet
• å kjøpe noe som jeg lenge har tenkt at jeg trengte
• når noen jeg er glad i gir meg en klem
• når noen lager mat til meg
• de øyeblikkene jeg klarer å nyte livet, uten å bekymre meg
• når noen smiler til meg
• når jeg klarer å gjøre andre glad

Hva gjør deg glad? 

Ahora en español. No fui a la facu hoy. No quería. Asi que necesito estudiar un poquito a casa. ;) 

Bueno. Una lista sobre lo que me alegra:

• hacer algo que no creía que pudía hacer. 
• escuchar musica feliz. 
• cuando recibo un mensaje de un amigo que hace mucho que no nos hablamos. 
• cuando me invitan para hacer algo
• hablar español
• aprender cosas interesantes
• conocer a gente nueva
• sacar una buena nota del examen
• comer con mi familia.
• estar en una montaña, pensando que pude subirla.
• estar en el mar.
• comprar algo que necesito hace mucho.
• cuando alguien que quiero, me da un abrazo.
• cuando alguien me cocina.
• los momentos cuando puedo disfrutar la vida, sin preocupaciónes.
• cuando alguien me sonrie.
• cuando hago felices a los demás.

Que te alegra? 

Anne Gørill finner det komiske i ting..!

Har du noen ganger tenkt på hvor dumt det ser ut at armene våre henger og slenger nedover når vi går?
Det bør du legge merke til neste gang du er ute og går! Det ser faktisk ganske komisk ut!

Intervjuet!

For de som har lyst å se sluttresultatet av det intervjuet som blei laga av meg og to andre jeinte! :)

En dråpe med lykke!

Du står på kjøkkene og lage pannekake. D går kjempebra! Dem brenne seg ikke fast, men snur seg så lett som bare det. Favorittsangan dine står høgt på fra datan din. Du syng og danse att og fram på kjøkkene imellom pannekaken. Det lukte en blanding av oregano og pannekake. Det kommer inn to av de du bor me. Du prate me dem på spansk. De skjønne ka du sir. Dåkker flire og tulle. Du høre lyden fra motorveien fra vindue. Du e gla. Du e aleina i Buenos Aires!! Akkurat no, i dettan øyeblikke, e du ikke redd for nån ting! Hele verden ligg for dine føtter. Du føle at du klare alt! Du e stolt over deg sjøl! Du føle deg heilt fantastisk!

Du nyte øyeblikket, gjemmer det i hjerte ditt, og glemmer det aldri!!!

Entrevista!

Nå føler jeg at dagene begynner å toppe seg litt med spennede ting som skjer!

Det begynte med at Milena, ei av de jeg bor med,  hadde en venn som studerte filmproduksjon. Som eksamensoppgave måtte han finne en utledning som hadde kommet til Buenos Aires for å studere. Og visp, der ble jeg spurt! Så, i går kveld møtte jeg vennen hennes i en annen bydel for å lage intervjuet. "studioet" var i en leilighet til en annen. Han styrte lyden. Så kom det en som styrte kameraet, og en annen som var intervjueren.  Pluss at det var to andre jenter som også skulle intervjues. De var fra Argentina.

Vi ble sittende å vente i 1,5 time på en han som egentlig var intervjueren. Men da han ikke kom, så byttet de person. De puttet litt sminke på meg. Jeg fikk mikrofon. også spilte de inn intervjuet. 3 ganger.. Jeg følte det ble litt falskt i slutten da jeg fortalte enda en gang hva jeg syntes om byen og folket og ja. Nevnte jeg forresten at alt foregikk på spansk? Oh Yeah! Så nå sitter selvsagt perfeksjonisten her og tenker på alt hun sa feil, og glemte og si og alt dette. Kjempebra!

Men som vi sier her: tenian buena onda! ("de hadde gode bølger") Det var god stemning, og jeg syns det var kjempeartig! Artig opplevelse!:)

Vilken dag!

For en dag det har vært! Jeg sitter i senga mi. Klokka er ti over 9 på kvelden, og jeg er bare skikkelig fornøyd over meg selv, og livet generelt egentlig. Elsker du ikke bare sånne dager?! Nå når jeg skal fortelle deg hvorfor jeg er så godt til sinns, klarer jeg ikke helt å sette fingeren på det. Men jeg skal prøve å fortelle hvordan det har vært i dag.

Dagen begynte med 4 timers undervisning. De i seg selv var kanskje ikke verdens mest interessante, men mellom øktene møtte jeg på læreren min fra i fjor. Vi hilste og ja, det var egentlig det. Under en av timene hadde vi døra oppe ut til gangen. Der står plutselig en kompis jeg møtte i kantina i fjor og geiper til meg. Gøy. Når jeg skal gå ut av universitetet møter jeg på en annen kompis jeg ble kjent med i fjor under timene der vi snakkertspansk med frivillige. Og mens jeg står og prater med han kommer først en kompis, så enda en! Begge hilser meg med et kyss. Det var liksom sånn: wow, jeg har venner!;) Etterpå møtte jeg en annen kompis, det var avtalt da, og vi stakk til Puerto Madero og spiste Churripan.

Klokken 8 på kvelden dro jeg til en dame som går i den kirka jeg besøkte forrige søndag, til en slags bibelgruppe. Det var konge! Det varte i en time, og jeg kom akkurat hjem derfra.

Da jeg begynte å skrive blogginnlegget hadde jeg tenkt å avslutte med: hmm. hva blir det neste som skjer i dag?
Men nå fant akkurat jeg og en av de jeg bor med, ut at vi skal dra å spise is for å feire at hun sto på eksamen! :) For en dag!

Un dia relindo, viste?!

Suksess!

Jeg hater å handle. Eller, der tok jeg kanskje litt hardt i. Men jeg misliker handling sterkt! Det tar derfor vanligvis ganske lang tid mellom når jeg tenker at jeg trenger noe, til jeg faktisk går å kjøper det. Men jeg fikk meg en liten tankevekker da jeg så en uteligger som hadde mindre slitte joggesko enn meg..!

I dag var jeg innom noen klesbutikker på første gang på flere uker.. Jeg hadde ikke egentlig tenkt å kjøpe noe, men jeg mener det er viktig å kunne gå inn i en klesbutikk uten å føle at man må kjøpe noe. Det øver jeg meg på. Samtidig vil jeg gjerne gå inn i en butikk, og kjøpe noe uten at jeg har planlagt det på forhånd. Hvis du skjønner hva jeg mener. Antagligvis ikke, fordi du forhåpentligvis har et helt normalt forhold til butikker.. Men uansett! Det hadde vært fint å kunne gjort.

I litt over to uker har jeg tenkt på at jeg måtte skaffe meg en ny pute. Den jeg har er stor og hard, og helt umulig å ligge på. I dag dro jeg endelig til en plass jeg hadde fått anbefalt å kjøpe puter på. Siden jeg ikke fant en buss som gikk direkte, fant jeg ut at jeg skulle gå de 40 minuttene det tok. Og tror du ikke jeg fant en på tilbud også! Typisk min flaks. (Ifølge enkelte..) Du aner ikke hvor  fantastisk fornøyd jeg var med meg selv da jeg gikk til derfra! Ny pute: check!

Så hyggelig..!

D har vorre en rar dag. Eg har opplevd litt av kvært mens eg har vært her nede, og eg må innrømme at dettan har vorre nåkka av d mæst kleinaste.. Eg ska ikke legge så mye ut som akkurat ka dagen gikk ut på, men eg ska nevne at den inngikk en sjenert argentiner med litt dåli sosial kompetanse, tre norske jente som etterkvært gikk tom for samtaleemna, og 3 tima før de andre gjestan kom til middag...

Dagens hendelse får meg til å tenke på en ting. E d nåkka som heite å være for hyggeli? Eg meine, kor langt ska man strekke seg for å være hyggelig me andre? Og e man egentli hyggelig når den einaste grunnen til at man e me folk e fordi man får dåli samvittiheit av å takke nei til invitasjonen?
Kanskje fins d folk som blir kjempeglad bare fordi man heng litt sammen me dem, uten at man kanskje har så mye å snakke om. Men e d slemt å henge me andre "bare" for å være hyggelig? Eller burde man alltid være ærlig og si at man ikke har nåkka lyst å være ilag me persona man merke man ikke har nåkka til felles me?


-Nån tanka fra ei som føle at ho nån gang kan være "for" hyggelig..-

Språk!

Veit dåkker ka eg nettopp innså? Eg kan skrive på fem forskjellige språk!

Vet dere hva jeg nettopp innså? Jeg kan skrive på fem forskjellige språk!

Veit de kva eg nettopp innsåg? Eg kan skrive på fem ulike språk!

Do you know what I just realized? I can write in five different languages!

Saben lo que recien me di cuenta? Puedo escribir en cinco distintos idiomas!

Centro Cristiano Principe de Paz

I dag tenkte eg at eg sku prøve å finne meg ei kirke å gå i. I gate Bolivar, ikke langt unna fra der eg bor, fant eg ei evangelisk kirke. Da eg kom inn så eg sikkert litt lost ut, fordi d va ei dama der som sa hei til meg me en gang, og lurte på om d va første gang eg va innom. Ho sku gå, men presenterte meg for nån andre dame der, som eg fikk sitte me. Eg følte meg veldi velkommen! Eg har funne ut at typiske kristne møta her i byen bynne me 1 timers sang. Eg trur d e fordi argentineran e litt meir løusreven fra d vi kalle for punktlighet. D ryr liksom folk inn fra da d ska bynne til nesten heilt i slutten.

Etter sangen, som va ganske energisk og "jublende", va d bønn for de nye som va kommen. Eg fikk ei bok der d sto ka dennan kirka sto for, og et skjema eg kunne fylle ut hvis eg ville at kirka sku kontakte meg.

Så va d preken. Mannen som hadde prekenen, snakke veldig tydelig og eg fikk me meg kanskje 90% av innholde. Meget fornøyd!:)

Etterpå va d ofring, og den va litt spesiell. Man kunne få konvolutta og ha penga oppi (eg trur vertfall d va penga dem hadde oppi dem..) åsså kom folk fram og holdte opp konvoluttan mens pastoren bedde for dem. Etterpå kunne man komme fram og bare legge penga i nån andre beholdera som va der.

Heilt til slutt ville pastoren at vi sku reise oss for å be. Mange gikk fram og stilte seg foran "scenen". Kanskje 50 stykka. Åsså bynte pastoren og be for to og to ved å holde hendern på hode demmers. Samtidig som han jore d, va d to manna som kom og stilte seg bak di som blei bedt for. Eg syns d virka litt rart, så eg måtte følge ekstra godt me ka som skjedde. Og da eg så at folk plutselig bare datt sammen, skjønte eg koffør dem va der. Ei dama kom og la på dem et blått teppe. Dem lå der ei stund, åsså røyste dem seg. D va liksom ingen som syns d va nåkka rart. Bortsett fra meg da..

Eg tenkte at d sku være en slutt, men mens pastoren bedde for de som fortsatt sto framme, så begynte folk å gå. Da d nesten va bare meg igjen, så fant eg ut at d va på tide å gå.

Eg hadde en god følelse av kirka, selv om den va nok litt vel meir katismatisk og livlig enn e vant me. Men d va godt å være me andre kristne og synge og høre fra bibelen. Eg satse på å dra tilbake dit!

Ya empezé a estudiar!

Tenker det er på tide med en oppdatering herfra. Vi begynte på skolen på mandag, med en test for å sjekke hvilket nivå vi lå på. I går hadde vi 2 timer med forelesning, og i dag fortsatte vi med 2 timer med språkseminar. Det er på seminarene vi "lærer" spør du meg. Da er vi bare 7 stykker med én lærer, og vi får annledning til å snakke mer. Denne gangen har jeg havnet på gruppe med folk som har litt vel mye mer kunnskap i spansk enn meg. Ei har bodd 1 år i Argentina før, ei anna har pappa som er herfra, og flere har nok hatt spansk mange år på skolen fra før. Så jeg følte meg ikke veldig høy i hatten der jeg klarte å stotre fram mine setninger om hvor jeg kom fra og hva jeg het. Jeg er nok bedre skriftlig.. Men, ikke tenk på det! I år skal det læres masse spansk! Jeg kommer til å si masse feil, men det må man jo for å lære..! Kjempebra!

Estoy en Argentina de nuevo!

Akkurat no sitt eg i stua vårres i leiliheita eg ska bo i di neste 3 månan. Eg e frykteli fornøyd me plassn. Både lokale, beliggenheita og folkan som bor her. No blir d jammen meg masse spansksnakking framover! Heile dagen faktisk! Sia eg ikke e heilt frisk, har eg prøvd å sovve mestepartn av dagen. Eg skriv prøvd fordi d e veldi varmt, så d nesten e umuli å sovne. Prøve å la være å tenke på d, for eg ska om en litn rato gå å legge meg igjen.

D e heilt sykt å være tilbake. Akkurat som en drøm. En drøm at eg va borte, eller en drøm at eg e her no. Litt usikker. Men en ting e sikkert, syke eg bi å dø av savn når eg drar tilbake til Norge i slutten av april..!

Halsbetennelse..

Ingenting er så godt å høre som at man har fått halsbetennelse fire dager før man skal til utlandet for  å studere i 3 måneder....! Det ser ikke ut som om viruset som har herjet i kroppen siden en uke etter jul, vil gi seg riktig enda. Visste du foressten at halsbetennelse kan skyldes både virus og bakterie? Det er kun viss man har en bakteriell betennelse at legene kan hjelpe med antibiotika. Så, da var det bare å dra hjem og hvile, drikke og vente.. Flott! I mellomtiden fins det alltid forskjellige kjerringråd og "ting" man kan ta, for å lindre smerten.

Jeg har for eksempel begynt å ta vitaminbjørner hver dag.

Og te eller varm melk med honning i, har jeg alltid hørt skal lindre smerte i halsen.

Svarthyll er noe nytt som skal være veldig bra for immunforsvaret.

 Jeg vet ikke hvor lenge man må vente mellom når man har brukt nesespray i 10 dager, for så å begynne på igjen. Men jeg bestemte meg for at 1,5 uke var godt nok! Det er fantastisk ekkelt å våkne med knusktørr munn midt på natten fordi man ikke kan puste gjennom nesen.  

 Jeg har dessuten skylt både her og der ned saltvann. For det skal visst hjelpe mot litt av hvert.

  Et annet kjerringråd er å skylde med vademecum. Selvsagt blandet med vann.

 Halspastiller har blitt min gode venn. Selv om det kanskje ikke hjelper i lengden, er det en viss lindring akkurat der og da.
Det har gått en del halspastiller..

Men, mine aller beste venner akkurat i denne tiden er kjære ibux og paracet! Selv om jeg i utgangspunktet er skeptisk til å ta så mye smertestillende, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten disse de siste dagene! Så takk til den legen som oppfant dem!

Å Gud! La meg blir frisk til fredag..!!

Oppdatering

Det har blitt lite med bloggskriving i det siste. Grunnen har kanskje vært at jeg ikke har hatt så mye å skrive om. De to siste ukene har jeg vært så heldig å vært forkjølet, hatt influensa og spysjuka. kjempebra. så eg føle eg har vært nok syk for denne vinteren. Den er for såvitt snart over for min del. vinteren mener eg. Eg reise tilbake til Argentina om kun 2 uke!!! :D :D Eg gleder meg forferdelig! Denne gangen har eg prøvd å skaffet meg en egen plass utenfor kulturstudier. Det var ikke helt enkelt, når eieren sluttet å svare på mail. Heldigvis, takket være min gode venn Tuky (te nota que ahí escribí sobre vos en mi blogg, Tuky?:p), så tror eg det gikk i boks.

Ellers håper eg at eg skal være frisk til mandag, så eg kan jobbe litt før eg drar til sydlige strøk. Det hadde vært fint.

Ok, nok herfra. Gjør en god dag! Du fortjener det! ;)