Eg har som bittelitt nævnt i fårrige innlægg, vorre på leir i hælga. Eg va leder på en konfirmantleir me ca 95 deltakera, på Mjuklia. Ka kan eg si om leirn..? eg e væffal dritslitn! D va hart både fysisk, psykisk å åndeli. Fysisk fordi d va program fra hall 9 til 12 kvær dag, pluss at hjelpelederan som bodde over oss lå å prata til hall 2. Psykisk fordi eg e så påvirka av min utdanning at eg klare ikke la vær å tænke over pedagogiske ting i opplægge. Så flink ho va til å engasjere ongan, ka jør ho får å få til d? Ka han jør får å være så autoritær? Koffør gidd dæm ikke høre på han? osv.
Å til slutt, åndeli slitsomt, fordi eg va på en kristn leir der Jesu navn kanskje bei nævnt 2 ganga. Nåkka eg syns e ganske trist! Ka hindre dæm i å fårtælle om Jesus? E dæm redd? Eller e han ikke vikti meir?
Vi sang nån sanga i hælga. Mange sanga me lite kristn innhold egentli. Men dennan sangen likte eg.:p Så den har eg seff fått på jærn`n...
Guds dyrebare ord I et skur ved Betlehem,
gjemt i Josefs store trøye,
lå Guds dyrebare Ord
som et nyfødt barn i høyet.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
Han er her når vi synger,
Han gir liv, lek og latter,
himmelrikets skjulte skatter.
Og vi ser: Gud er god.
Han fikk se et folkehav,
uten håp og uten føde,
og Guds dyrebare Ord
mettet alle i det øde.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
Skjult av hagens mørke trær
sto soldater for å ta ham,
og Guds dyrebare Ord
bar det korset verden ga ham.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
Naglet fast til dødens tre,
under himmelhvelvets torden,
ba Guds dyrebare Ord
for en bøddel og en morder.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng
Gjennom hagens klare dugg,
som i jordens første morgen,
brøt Guds dyrebare Ord
ut av tomheten og sorgen.
Og vi ser: Gud er god.
Refreng