Colonia, Uruguay

Tru det eller ei, men no har eg faktisk vorre så lenge i Argentina at d va på tide å tenke på å forlenge visumet. Vi fant derfor ut av vi skulle ta oss en aldri så liten båttur til Colonia. Colonia er en liten by i Uruguay på ca 3000 innbyggere, som man kan ta båt direkte til, fra Buenos Aires. Vi reiste i morges, og var der hele dagen! Dagen bestod kort oppsummert av gåing, vindusshopping (for min del) og spising. Dagens høydepunkt var da vi slo oss ned på en liten gressplen og sov siesta midt på dagen. D va digg! Uheldivis la vi oss ned rett i en maursti, men som eg etterhvert fant ut var ganske kult, for da kunne eg studere mauran på nært hold. ("nerd..") Etter vi hadde vorre i nesten 10 tima i den nesten urovekkanes rolige byen (der til og med bilene stoppet for oss når vi skulle over veien!), vendte vi snutene våre hjem igjen til Buenos Aires, i strålanes godt humør (sykt faktisk..!), et lass av taxfree-sjokolade og med 90 nye dager turistvisum. Kjempebra!

Makan til avslappende lørdag, har det ikke vært på lenge!

Tur til Salta!

Her kommer en liten bildeserie fra turen vårres til Salta. 

Eg og Astrid ganske så gira på bussen. Bussturen varte i 20 tima.

Heldivis fikk vi næringsrik argentinsk mat på bussen.. 

Dettan e frokosten, bestående av kjeks og Alfajores..!

Vel framme på formiddagen i Salta. Det første som møtte oss var varme! Sykt digg! Selv om d føltes litt rart at vi måtte dra nordover for å få litt varme..

 Vi bodde på et skikkeli kult og avslappa hostell som heita : 

"Prisa Mata."

Salta, hovedstaten i provinsen Salta va en koselig by, her bilde av meg og Linni i Plaza principal.

På ekskursjon til Salina Grande.

Fjellene med de syv fargene. Veldig kule.

Vi spiste lama i Pumamarca, en liten landsby vi var innom. Det var godt.

På tur hjem igjen stakk vi innom jungelen. Som for å være ærlig, ikke var så veldig imponerende. Men her er et bilde av Ingrid, Astrid og Ida,  sjåføren ( i hvit skjorte), guiden (i rød t-skjorte), en amerikaner som jeg ikke vet navnet på og en skotte. Hyggelig gjeng!

Neste dag dro vi til Cachi. På turen dit, så vi voldsomme fjell!

Vi kjørte langt opp, og måtte suge på kokkablad for å unngå høydesyke. Her er turens høyeste punkt.

Vi passerte en ørken med tusenvis av kaktuser.

 I Plaza Principal i Cachi. 

 Ida, meg, Henriette, Astrid og Ingrid foran fjellene med snø på. Nesten som å være i Norge da. Bortsett fra at det var litt varmere, og tørrere, og folk snakket spansk..

 Vi passerte en hel del med fantastisk natur!

Men selvsagt kunne vi ikke si at det var penere enn Norge.. Hersjens norske patrioter, hva?  Men for en natur da!

"Borte bra, men hjemme best."

Begeistra!

Eg elske Argentina! D har så mye å by på! Eg elske naturen! Eg elske språke! Eg elske folkan!

I helga har vi vært i Salta. "Vi" vil si nesten alle som var på forkurset, pluss en til, altså 10 stykker. Salta e en provins nesten helt nord i Argentina. Eg har tegna d inn på et kart eg fant. ;) Vi dra opp dit på torsdagen me buss. D tok 20 tima.. Heldivis hadde vi bussa som man kunne ta setan nesten helt ned me, så man kunne sove. D va ganske konge. Da vi kom fram til Salta, hovedstaden i provinsen Salta sjekka vi inn på et kongehostell som heite "Prisamata" (d betyr "Slapp av"), der eg fikk snakka en del spansk me de som jobba der, og de som bodde der. For noen kongefolk!

Fra Salta, som e en by på størrelsn me Oslo, dro vi på ekskursjon til Cachi og saltsinnsjøene. Vi sto opp kl 7 både på lørdag og søndag for å få me oss mest mulig, og vi har fått sett mye!! (søvn blei d heller lite med..) Men naturen va heilt sykt fin der oppe! flotte fjell! kule kaktusa! Kul saltinnsjø!  Åsså va d så varmt og godt!

Nei! For en tur altså! Hvis eg sku slå meg ned i Argentina en plass, så sku d ha vært Salta! Men d ska eg ikke altså. ;)

Tanker fra en nordmann på en vindfull dag

Norsk er et ganske bra språk. Jo mer jeg studerer et annet språk, jo mer liker jeg mitt eget. Og jo mer lærer jeg mitt eget! Det er så utrulig deilig og bare snakke i vei på norsk! uten å bruke et eneste sekund på å tenke på hvem som er subjektet i setningen, eller om dette er noe som skjedde bare den ene gangen i fortid, eller om det egentlig er en beskrivelse av fortiden eller om det jeg sier egentlig er en for å påvirke den andre personen....

Når det er sagt, så går det mye bedre å ordlegge seg på dette nye språket jeg prøver å lære meg. Det kommer absolutt veldig mye gramatisk ukorrekt ut, men så lenge den jeg prater med forstår hva jeg prøver å formidle, så prøver jeg å være fornøyd! Det er ikke fullt så konge når de ikke forstår.. Menmen. "Learn to fail, or fail to learn!" Jeg elsker det sitatet.

Som i alle læringsprosesser, skjer utviklen så sakte at man ikke helt for den med seg. Har jeg egentlig blitt bedre i spansk siden jeg kom hit?! Hvis man blir for opptatt av alt man ikke har lært enda, og alt man ikke mestrer, kommer motløsheten. Det er egentlig ganske vilt at man setter i gang med et så stort prosjekt som det å lære seg et nytt språk. Jeg kommer jo aldri til å kunne snakke det flytende. Det kommer alltid til å være maaaasse jeg ikke forstår. Likevel, ved kun å  fokusere på akkurat det som er temaet for timen i dag og lære seg det, så klarer man å se bort fra alt man ikke kan og man kan rose seg selv for at vertfall akkurat dette, det kan jeg!Så får jeg lære med det andre en annen dag.

Så, kjempebra! Da ska eg bare fortsette med min haltende spansk, som sakte, men sikkert blir bedre. Vertfall håper jeg det. Vertfall er det det folk sier til meg. Lykke til til alle dere andre som også har et stort prosjekt gående! Husk at du blir bedre, selv om utviklingen/læringen ikke kan ses fra dag til dag.


"For Gud gav oss ikke motløshetens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd."

Oppdatering

Siden sist har følgende skjedd (i tilfeldig rekkefølge) :

- Eg har vært med på volleyball på skolen min. D va gøy, men nivåe viste seg å være litt over meg, så eg trur eg overlate spillinga til de som allerede va på lage. Men treneran gjorde en god innsats i å lære meg opp da,d ska dem ha..

- Eg har meldt meg inn i "gymnasio". Nåkka eg først trudde va aerobic, men som viste seg å være styrketrening me musikk. Der musikken egentli bare står på i bakgrunnen, for d meste. Men eg har konkludert me at litt styrketrening har eg bare godt av, og at her må man ta d man får. Dennan treninga skjer i skolens gymsal, som minne litt om en byggeplass. Men golvan e go da. Her må trenarn også få ros, for ho e skikkeli ivri i å motivere oss. Vi har bare vorre sånn 6-7 deltakera til no, så ho veit ka vi heite. Av en eller anna grunn, rette ho ofte sin oppmerksomheit mot meg: "Ana, vamos. Dale, dale, Ana." (Ja, og få dem til å kalle meg for Anne Gørill, har eg gitt opp.. Ana e liksom en grei erstatning) Så d e fint. Flott me en personlig trener til 50 pesos i semestere.

- Eg har også forre i den danske sjømannskirka dem har her i byen. Der møtte eg et skikkelig hyggelig kristent ektepar fra Danmark. Dem håpe eg kan bli bedre kjent me i uken framover.

- Eg har meldt meg på salsakurs på skolen. D blir altså holdt i gangen i 1. etasjen. Da eg va der va vi i overtall av jente. ca 15 jente og 3 gutta, inkludert instruktøren. Så eg fikk ikke dansa så vældi mye me en gutt, men satse på at d blir bedre neste gang.

- Eg har snakka spansk me vilkårlige persona! D e så gøy å snakke me folk. Argentineran e sykt mye lettar å komme i kontakt me enn nordmenn! I dag for eksempel kom eg i kontakt me en fyr da eg sto i kø i kantina. Vi blei ståanes og snakke i køen og etter vi hadde sotte oss for å spise, i tre kvarter. Skikkeli konge! Åsså blir eg allti så overraska over at folk bynne å prate me oss i heisen på skolen. Hallo liksom, vi ska jo av rett etterpå. Den beste gangen va følganes situasjon:

Eg og Randi står i heisen, og en mann kommer inn. 
Mann: Hello.
Eg pg Randi: Hola.
Mann: Where are you from?
Eg: Noruega.
Mann: So, what do you thing about the organization in Argentina? 
Eg: eeee..
Randi: ee.. Mas o menos. 
Også sku vi ut av heisen. D va skikkeli sært. 

Men, kjekt at dem vil snakke me oss da! D e flott når man e språkstudent. A mi me encanta!

Mi casa es tu casa!

Gode nyheter! Internetten fungerer på min datamaskin igjen, og her kommer bildene jeg lovde å legge ut for ee.. 2 uker siden? Nemlig bildene av der jeg bor for tiden!

Starting with the hall. Den ser altså slik ut. jepp.

Etter den lille gangen vår, kommer man rett inn på kjøkkene. Her har vi kjøleskap, mikro, komfyr med to plater, kaffetrakter, vannkoker og brødrister. Skikkelig luksus!

Til høyre for kjøkkenet finner du badet. Det er et ganske enkelt bad med do, dusj, vask og bidé? Trur det heter det. Vet ikke hva det brukes til. Vaske rompa??

Legg merke til fargene på toalettkurvene våre. (Det var forresten ved en tilfeldighet)

"Det er Norge i rødt, hvitt og blått.."

Snur du deg til venstre etter gangen, ser du rett inn i resten av leiligheten, som består av en liten stue med spisekrok og soveareal bak ei hylle. Akkurat slik ser det ut:

Fra andre siden av rommet ser det slik ut. Da får du også med deg speilene i den ene enden av leiligheten.

 

Her ser du sengene våre. Akkurat reid opp av dama som vasker her hver dag, bortsett fra søndager. Vi har også en liten verandre, men den er lite brukt nå på vinteren. Forhåpentligvis blir det litt varmere etterhvert, så den kan utnyttes litt mer.

Jess! Det var selve leiligheten vår. Jeg kan ellers fortelle at den ligger i andre etasje i en ganske fansy bygning. I første etasje er det et bakeri, der de selger gjærbakst til forferdelige lave priser! Jeg betalte 3 pesos for 4 facturaer ("boller") Det er helt vilt. I bytte må man stå en stund kø for å slippe inn. Men det er faktisk en vitenskap hvordan man handler på bakeri her. først står du i kø for å komme inn. når det er din tur får du en bolle og en klipe, som du bruker til å plukke med deg det du vil ha. så må du stå i en ny kø for å pakke det inn, og få en pris. så må du stå i en ny kø for å betale. og hvis du vil ha brød, må du stå i en annen kø før du betaler.. det tok en stund før vi fant ut av systemet, men nå går det egentlig veldig greit. Vi har vært der noen ganger, for å si det sånn.

Ja, forresten! Glemte det nesten. På taket har vi takterrasse. Den er superduper når det er varmt. Den eneste ulempen er at det er bygningsarbeid i bygningen rett over gaten, og mennene som arbeider der gjør alt for å få vår oppmerksomhet når vi soler oss., Men sett bort fra det, er det konge!  Så håper vi på at vi kan arrangere asado (grillfest) når det blir litt varmere i været.

For en dag!

Ok, i dag føle eg at eg gjort så mye! Dagen begynte som vanli med skole. På fredaga har eg bare skole fra 10 til hall 12, og d må utnyttes. Derfor dro eg og Randi til et kjøpesenter som heite Abasto, for å kjøpe sko. Nåkka eg klarte å jøre litt vanskeliar enn d egentli e, og kom heim uten sko. Ny sjanse imårra. ;) Da ska nemlig eg, Astrid og Ida til Calle Florida, byens shoppingsgate nr 1. Men værtfall da. etter eg hadde vorre på shopping, dro eg rett heimefra til skolen for  være me på Aerobic. Nåkka som viste seg å være meir styrketrenging enn aerobic egentli. Men d va gøy.

Ellers har eg vorre å snakka me nattevakta på Pichincha. Men no må Astrid nesten få tilbake dataen sin. Internetten fungere selvfølgelig ikke på min data...

El presens subjectivo

Ahora estoy en la escuela. Mi clase recién terminó, y tengo dos horas antes el clase proximo empieza. Hoy aprendí sobre presens subjectivo, una forma gramatica que no tenemos en noruega. Por eso es un poco dificil para entender. Cuando quiero expresar una deseo o necesidad, puedo usarla.

Por ejemplo:
Quiero que me ayudés.
¡Espero que tengás un buen finde!
Yo necesito que salgás ahora.

Además si voy a expresar una emoción, uso el subjectivo.

Por ejemplo:
Me gusta que cantés.
Me molesta que los hombres argentinos me griten cosas en la calle.
Me encanta que me hablés.

Para ustedes que no entienden que escribí, pueden usar http://translate.google.com para traducir.

Eg trur eg ska gà à fà meg noe à spise. Tengo hambre. Espero que tengen comida rica.;)

 

"Dagens lille smugtitt"

 

Dette er da altså et bilde av universitetet som jeg går på. Her går språkstudenter og ingeniørstudenter. Det er jo en fin kombinasjon. Cómo no?

Uuuut mot havet!

Det var en gang tre jenter som bodde i en stor by. Byen var svært stor, og jentene hadde aldri sett annet enn trafikk og store bygninger.

Men en dag fikk jentene høre at det fantes en plass i utkanten av byen, der man hadde utsikt til have og der det fantes trær, gress og dyr. Jentene bestemte seg straks for å legge i vei, ut mot havet.

De kom først til noen brygger der de fikk se vann for første gang i sitt argentinske liv. Jentene var glade for å ha funnet det brune vannet, men de var enda et stykke unna det ordenlige store havet. 

Da de hadde gått lenge mellom hus og trafikk fant de endelig en krusvei. Den skulle føre jentene til havet. Jentene var ved godt mot da de fikk erstattet asfalt med grus, og trafikkstøy med fuglesang, i det pene naturreservatet.

 
I det ukjente terrenget som møtte dem på veien kunne de heldigvis se kjente strukturer av by i det fjerne, som forsikret jentene om at de ikke var langt hjemmefra.

Men selv denne forsikringen måtte jentene gi slipp på da de nærmet seg havet, og alt de kunne se var grønt gress, siv og trær. Et svært tre fant de også, og som en av jentene som visstnok er litt interessert i trær, absolutt måtte klatre opp i og bli tatt bilde av.

Da de hadde gått lenge og lengre enn langt fant de endelig havet! Og ikke engang all søpla, glassbråtene og alle steiner fra gamle bygninger som lå i fjæra, kunne stoppe deres glede av å se det store blå!

Takk for en kongetur til have folkens! :) 

"Hei! Du har solen i ditt hår, og jeg vet hvor veien går: 

Uuuuut mot havet, der drømmer blir sanne, og vinden gir svar:"

Mitt favorittsitat for tiden

"Learn to fail, 
 or fail to learn! "