onsdag 12. mars 2014

Anne Gørill gjør ting hun vanligvis ikke ville gjort!

I dag var eg og Linni på swing-kurs på Bårdar Danseakademi. Vi bare meldte oss på på internet, møtte opp, og dansa i en time. Det var konge! :)

Don't stop me now!

Tent på nytt!

Jeg har akkurat kommet hjem fra kurs! Og som det bruker å være etter kurs, er jeg nok en gang tent for mitt læreryrke! Denne gangen var det med et fantastisk kurs med Stavrus og Marcus Louca, to utmerkede pedagoger fra Søta Bror som snakket om visjon, egenskaper en bør ha for å være en god lærer, mål og IT i undervisningen. (Pluss at det hadde en haug med grubliser og tenkeoppgaver. gøy!) Jeg har ikke tenkt å kjede dere som ikke er like tente som meg for dette temaet, men jeg vil simpelthen bare fortelle dere en historie som de fortalte oss.


"Det var en gang at alle froskene som bodde i en landsby bestemte seg for å konkurrere om hvem som kunne komme seg først opp til et tårn. Alle froskene samlet seg for å begynne løpet nederst i bakken mot tårnet, og menneskene omkring oppdaget denne lille konkurransen mellom froskene. Menneskene var interesserte, og stilte seg opp for å se på. Så satte froskene i gang. Sakte, men sikkert hoppet de framover.

Det varte ikke lenge før menneskene innså at dette kom til å ta lang tid. Froskene tok jo bare så små hopp, og det var langt igjen. "Hvorfor gidder de?", "Dette er jo bare helt unødvendig, det er jo så langt." "De kommer aldri til å klare det." Froskene hørte hva menneskene rundt seg sa, og begynte å tenke etter. Og ikke lenge etter innså også frosk etter frosk at de ikke gadd mer. De gav opp og satte seg ned. Alle, bortsett fra en! Han hoppet hele veien opp bakken, og opp tårnet og innså at han var den første, og eneste der. Han ble kjempeglad.

Så var det en av disse froskene som ikke hadde klart det, som gjerne ville vite hva hemmeligheten var. Hvordan hadde denne ene frosken klart å gjøre det som ingen av de andre klarte? Så han spurte frosken: "Hvordan klarte du å være den første frosken? Hva er hemmeligheten din?" Men frosken svarte ikke. Han spurte igjen: "Kan du ikke fortelle meg hvordan du klarte det?" Ingen svar. Da ble frosken litt irritert, og tok tak i den første frosken for å spørre han enda en gang. Da innså han følgende: Den første frosken var døv. Han hadde ikke hørt ett eneste ord av hva som var blitt sagt. Han hadde ikke latt seg påvirke av de negative ordene til menneskene rundt han."


Moralen er: Pass på deg selv, så du ikke bidrar til at noen gir opp på grunn av dine ord! Alle kan lære! :)


torsdag 6. mars 2014

Du er ikke så spesiell!

Det fascinerer meg hvor like vi mennesker er til tider. Noen ganger tenker at jeg er så spesiell. Ingen kan forstå hvordan jeg har det nå. Feil! De fleste mennesker vet akkurat hvordan det er å ha det som du har det nå! Og de fleste gjør ikke en stor sak ut av det. De har innsett at det er bare slik livet er!

De fleste mennesker blir slitne etter en lang dag på jobb.
Det er normalt å være trøtt om du ikke har fått en god natt søvn.
Om du ikke har spist på flere timer, blir de aller fleste mennesker trette og slitne og mister konsentrasjonen.
Du er ikke alene om å tenke mye eller føle så mye som du gjør.
Alle blir syk til tider, og det kroppen trenger da er hvile til den blir frisk igjen.
Du er ikke den første som har hatt kjærlighetssorg eller mistet noen du er glad i. Du kommer deg videre.
Du er ikke rar eller spesiell om du blir lei deg hvis du mislykkes. Det er helt normalt!
Det er naturlig å mangle motivasjon til å trene eller spise sunt. De fleste har det jo sånn.


De aller, aller fleste menneskene på denne jorda har det drit til tider, men de alle fleste kommer seg opp også! Hva er det som er så spesielt med deg at du ikke tenker at det gjelder deg også?!

#Tough Love