Tent på nytt!

Jeg har akkurat kommet hjem fra kurs! Og som det bruker å være etter kurs, er jeg nok en gang tent for mitt læreryrke! Denne gangen var det med et fantastisk kurs med Stavrus og Marcus Louca, to utmerkede pedagoger fra Søta Bror som snakket om visjon, egenskaper en bør ha for å være en god lærer, mål og IT i undervisningen. (Pluss at det hadde en haug med grubliser og tenkeoppgaver. gøy!) Jeg har ikke tenkt å kjede dere som ikke er like tente som meg for dette temaet, men jeg vil simpelthen bare fortelle dere en historie som de fortalte oss.


"Det var en gang at alle froskene som bodde i en landsby bestemte seg for å konkurrere om hvem som kunne komme seg først opp til et tårn. Alle froskene samlet seg for å begynne løpet nederst i bakken mot tårnet, og menneskene omkring oppdaget denne lille konkurransen mellom froskene. Menneskene var interesserte, og stilte seg opp for å se på. Så satte froskene i gang. Sakte, men sikkert hoppet de framover.

Det varte ikke lenge før menneskene innså at dette kom til å ta lang tid. Froskene tok jo bare så små hopp, og det var langt igjen. "Hvorfor gidder de?", "Dette er jo bare helt unødvendig, det er jo så langt." "De kommer aldri til å klare det." Froskene hørte hva menneskene rundt seg sa, og begynte å tenke etter. Og ikke lenge etter innså også frosk etter frosk at de ikke gadd mer. De gav opp og satte seg ned. Alle, bortsett fra en! Han hoppet hele veien opp bakken, og opp tårnet og innså at han var den første, og eneste der. Han ble kjempeglad.

Så var det en av disse froskene som ikke hadde klart det, som gjerne ville vite hva hemmeligheten var. Hvordan hadde denne ene frosken klart å gjøre det som ingen av de andre klarte? Så han spurte frosken: "Hvordan klarte du å være den første frosken? Hva er hemmeligheten din?" Men frosken svarte ikke. Han spurte igjen: "Kan du ikke fortelle meg hvordan du klarte det?" Ingen svar. Da ble frosken litt irritert, og tok tak i den første frosken for å spørre han enda en gang. Da innså han følgende: Den første frosken var døv. Han hadde ikke hørt ett eneste ord av hva som var blitt sagt. Han hadde ikke latt seg påvirke av de negative ordene til menneskene rundt han."


Moralen er: Pass på deg selv, så du ikke bidrar til at noen gir opp på grunn av dine ord! Alle kan lære! :)