I en slik situasjon er det naturlig å ville søke trøst. Noen spiser mat for å trøste seg selv, eller kjøper pene ting. Andre har kanskje lettere for å stenge seg inne i seg selv. De holder seg opptatt med å høre på musikk, se på TV eller spiller spill på mobilen og datamaskinen. Alt for å slippe å møtte tenke på at de føler seg mislykket og ikke strekker til. Andre søker trøst hos andre mennesker rund seg. Kanskje familie, kjæreste eller venner. Men alt dette gir en kortvarig trøst, og er man ikke forsiktig nok kan det skape en avhengighet.
Hvor kan en gå for å få langvarig trøst? En virkelig trøst? Jo,til vår Skaper. Han som skapte oss og som elsker oss som vi er. Og slik ser han på deg: "Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noe lyte på deg." (Høy. 4,7) Og Han blir aldri lei deg, og vil aldri slutte å elske deg. Han er trofast til evig tid. "Og jeg sverget deg troskap og sluttet en pakt med deg, sier Herren Herren, og du ble min." (Esek. 16,8) Tenk å bli elsket av en slik Gud og Far. "Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunnhet mot deg vare ved." (Jer. 31,3) Det er godt å kunne hvile i en slik kjærlighet. Hos og i Han er du alltid god nok!
"Se, jeg gjør noe nytt!
Nå skal det spire fram.
Skal dere ikke kjenne det?
Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen,
strømmer i ødemarken." Jes. 43,19.
All ære til Han som elsker alle og som gjør alt sammen!