I dag kjøpte jeg en blomst, selv om jeg vet den kommer til å dø.

Jeg holder på å lære at ting kan ha en verdi, selv om det ikke varer evig.
Akkurat nå kan blomsten stå på bordet og gi meg glede. Akkurat nå har den en verdi.

Om en måned er den kanskje glemt. Var det likevel verdt å kjøpe blomsten?

Absolutt! Livet handler om det som skjer akkurat nå. Hvor lenge vi beholde blomsten, vet vi ikke. Men vi kan glede oss over den, så lenge den er her! Og jeg velger å nyte blomsten mens den er her, istedenfor å sørge over at jeg kommer til å miste den en dag.


Slik er det med alle "blomstre" vi er så heldige å få ha på livets bord..

Gleder i livet

Noen ganger føler jeg at de som er kronisk syke ikke får lov til å ha gleder i livet. 

Jeg husker tilbake da jeg hadde ME. Hver gang jeg lo eller hadde det skikkelig gøy med vennene mine fikk jeg kommentarer som: "Å, nå går det bedre med deg?" eller "Nå skal du se at du holder på å blir frisk." Jeg er klar over at slike kommentarer helt sikkert var ment som oppmuntring. Men istedenfor tok jeg de som enda et slag når jeg endelig hadde klart å glemme hvor sliten og svimmel jeg var. Kunne jeg ikke glede meg over det positivet i livet mitt, uten at de rundt meg forventet at nå skulle jeg snart bli frisk igjen? Akkurat som om jeg enten måtte være syk, og da vise at jeg faktisk var syk, eller være glad og være på bedringens vei.

Det er bare et problem. De som har kroniske sykdommer, blir ikke bedre. De har gode perioder, men de blir ikke friske. Å vite at sykdommen en har ikke skal gå over, er en sterk påkjenning og setter absolutt en demper på gleden. Men hvis en lærer seg å aksepterer sykdommen, men likevel klare å glede seg over det som er av glede i livet, da er en kommen langt! Veldig langt! 

Jeg har det siste året vært veldig plaget med magen. Til nå har ikke legene funnet ut noen ting. De foreslår psykosomatiske årsaker, og jeg føler meg nok en gang skuffet av det norske helsevesenet. Jeg har mine gode perioder, sammen med de dårlige. Jeg har brukt sikkert et halvt år på å bare komme meg opp av sofaen, og gjør ting til tross for kvalmen som presser på hele tiden. Det er et mareritt. Men jeg må bare fortsette å leve. 

Når det er sagt har jeg de siste ukene våknet opp med en fantastisk følelse av lykke! Du vet sånn følelse du fikk når du var liten og du kom på at det er bursdagen din, julaften eller 17. Mai. Jeg elsker den følelsen! 

Jeg har absolutt tenkt å nyte gleden som kommer i livet mitt! Så for det bare være så med kvalmen og smerten den dagen! :) 

Anne Gørill gjør ting hun vanligvis ikke ville gjort!

I dag var eg og Linni på swing-kurs på Bårdar Danseakademi. Vi bare meldte oss på på internet, møtte opp, og dansa i en time. Det var konge! :)

Don't stop me now!

Livet, sett fra en friskmeldt ME-pasient

Noen ganger går det opp for meg hvor fantastisk livet er.

For litt over 4 år siden hadde jeg ME. Jeg var så sliten, trøtt og svimmel hele tiden at jeg kunne ikke være på skolen mer enn 4 timer av gangen, før jeg måtte hjem og sove. Jeg burde ha 9-10 timers søvn på natta, og kunne ikke være med på noe fysisk aktivitet. Uansett hvor jeg skulle i byen, tok jeg buss. Hvis jeg gikk opp en bakke kunne jeg bli liggende på gulvet i en halvtime før jeg klarte å reise meg opp. Å sitte på en stol og lytte var vanskelig, hodet var så tungt. Helst burde jeg sitte på en stol der jeg kunne lene meg bak og støtte hodet, eller ligge på flere stoler. Til tross for at jeg gjorde alt for å bevare på kreftene var jeg sliten, trøtt og hadde høy puls. Fremtiden var mørk og dyster. 

Jeg kan ikke tro at dette var meg for 4 år siden! Livet mitt er fullstendig forandret seg etter jeg tok et kurs i LP. (lightning prosess) Jeg fikk livet mitt tilbake! Jeg jobber nå 100% som kontaktlærer med arbeidstid fra 8 til 4-5 på en vanlig arbeidsdag. I hektiske perioder blir det mer. I fritiden min trener jeg mye forskjellig treningstyper. Jeg har faktisk prøvd alle som finnes på mitt treningstudio! Jeg kan gå lange turer med venner, eller bare være lenge oppe. Jeg sover i 7-8 timer hver natt, og er uthvilt når jeg våkner. Det er ingenting som holder meg tilbake fra å være med på det jeg har lyst til. Jeg kan gjøre det jeg vil! Og jeg gleder meg til alt som venter meg i fremtiden! 

Jeg har gått fra å tenke mye på hva som tar energi fra meg, til å gjøre det som faktisk gir meg energi! Jeg trenger ikke spare på kreftene, de kommer når jeg gjør noe lystbetont. Jeg henter min energi fra trening og å være med venner. (Typisk extrovert) Jeg merker også at jeg får energi når jeg mestrer noe jeg i utgangspunktet syntes var vanskelig å få til. Det er ikke vits å spare på energien! Da ender du bare opp i en sofa og føler deg sliten. Gjør heller noe du liker! Det er det som gir deg energi. Hvor henter du din energi fra?



"Jeg ventet, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg ned til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp fra fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren." Sal. 40, 2-4.

Treningsblogg

Som dere sikkert alt vet fra før av, er ikke dette en treningsblogg. Og ikke har den tenkt til å bli det heller. Jeg har absolutt ikke nok kompetanse til å gi noen som helst råd i dette området, men jeg har en del tanker om trening likevel jeg.

Jeg kan nok ikke skryte på meg å være en av de personene som trener regelmessig, som er i god form og som sier at de elsker å trene. Nei, jeg er ikke helt der. Men jeg er derimot der at jeg syns trening er artig, og jeg har absolutt tenkt å begynne å gjøre det litt oftere enn jeg har gjort hittil i år. Jeg er alt i gang!

Ikke all trening er like gøy. sykling, svømming og jogging har jeg funnet ut er ikke helt noe for meg. Joda, det var gøy når jeg etterhvert klarte å jogge i 15 minutter uten å stoppe, men det var ikke sånn at jeg våknet opp og tenkte: "jess! i dag skal jeg jogge! jeg gleder meg!" Sånn har det vært noen ganger hvis jeg skulle på aerobic, zumba, step eller puls. Jeg vet ikke helt hva det er med disse treningstypene som gjør at jeg liker de så godt. Kanskje er det en blanding av at man rører seg fort til musikk i til tider vanskelige og utfordrende bevegelser. Opplevelsen av å mestre blir så tydelig. Også gjør musikken meg glad! Og etterpå når man ligger på matten får å tøye ut, og svetten bare renner nedover ansiktet fordi du har hoppet opp og ned de siste 60 minuttene, og du kjenner det forferdelig sliten, og du vet at du klarte det, DET er digg det! Jeg elsker de siste minuttene når man ligger der og kjenner på alt det! Jeg elsker det så høyt at jeg helt glemmer av at for 10 minutter siden hatet jeg å trene fordi jeg var så sliten at jeg hadde blodsmak i munnen. (Hm.. lurer på om det er litt sånn når man har født et barn. ok, det var en digresjon.)

Nok snakk om trening. Nå håper jeg bare at armene mine slutter å skjelve sånn etter styrketrening at jeg klarer å fikse meg litt mat..!

Du klarer alt!

Jeg sitter i stua hjemme på Teisen og er veldig fornøyd over meg selv! (jeg prøvde å ta et bilde av meg for å vise dere hvor fornøyd jeg var, men det kom liksom ikke frem på den måten jeg ville. så jeg bilde ble droppet, for å si det sånn.) hvorfor så fornøyd spør du? 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men med meg så blir jeg så fantastisk fornøyd over meg selv når jeg får gjort noe som jeg egentlig syns er litt skummelt eller noe jeg ikke har gjort før. En har liksom aldri gjort det før, og en er ikke helt sikker på hvordan en skal gjøre det. Sjansen for å mislykkes er til stede, og det krever noe ekstra av deg å få gjennomført det. Med meg kan det noen gang handle om latterlig enkle ting, sånn som å få kjøpt månedskort på bussen eller å bestille spotify premium-abonnement. Andre ganger er det større, mer kompliserte ting som å bestille forsikring eller en flyreise til Buenos Aires. Men, en kan jo ikke la seg styre av redsler for å mislykkes, vertfall har ikke jeg tenkt å la det få styre meg! Da bør man heller bare spørre seg selv hva det er man ønsker, overføre fokuset helt over på det og hvordan du skal få det til. Og så bare gjøre det! Da skal jeg love deg at du vil bli skikkelig fornøyd med deg selv etterpå! og kanskje blir du overrasket over hva du kunne få til når du faktisk bare bestemte deg for å gjøre det du ville. 

I dag er jeg kjempefornøyd over meg selv fordi jeg endelig skaffet meg medlemskap i et treningsstudio! Jeg bare dro ned dit og fikset det! Det var gjort på under 10 minutter! Tenk det, så lett var det! Kjempebra!

Jeg er meg, og det er godt nok!

Vet du hva jeg er litt lei av? Jeg er lei av vårt behov for å systematisere ting. Til og med personlige egenskaper skal vi systematisere. Hun er snill og grei. Er positiv og smiler alltid. Han er slem. Er alltid negativ og smiler aldri. Men er det egentlig slik? Det går vel ikke ant at et menneske alltid er snill og grei og positiv! Vi mennesker er jo så utrulig mer komplekse enn det!

Hvorfor kan vi ikke bare oss selv, uten å måtte tenke så mye?!

"Hei. Jeg heter Anne Gørill. Jeg er 25 år og jobber som lærer. Noen ganger elsker jeg det, og noen ganger syns jeg det er sykt slitsomt og vanskelig. Noen oppgaver synes jeg er kjempelette, andre er veldig utfordrende. Jeg liker å snakke med mennesker, men også å være stille for meg selv. Jeg kan være frampå, men også sjenert og tilbaketrukken. Noen ganger er jeg voldsomt engasjert, andre ganger kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg er positiv til det meste, men kan også være negativ. Noen dager er fantastiske, mens andre er helt forferdelige! Jeg kan være så glad at jeg flirer så jeg får vondt i magen, og jeg kan være så lei meg at jeg gråter slik at jeg ikke klarer å prate. Noen ganger liker jeg å dele, andre ganger vil jeg helst ha ALT for meg selv."

Syke, hvorfor har jeg dette behove for å putte meg selv i en boks og si: "du er sånn og sånn." Kan jeg ikke bare få lov til å være meg selv, og la det være godt nok? Jo! Det kan jeg! Kjempebra!

Jeg er meg, og det er godt nok! :D

Mislykket

Kjenner du til følelsen? Du har akkurat gjort noe du fullstendig mislyktes i, og du merker følelsen av å ikke være god nok få fylle hele deg, og trykke deg ned. Stemmen i hodet ditt sier: "Var det ikke det jeg sa? jeg visste jo at du kom til å feile. du visste det jo selv til og med. Jeg skjønner ikke at du gadd å prøve engang." Når du er der, med klumpen i halsen og stemmen i hodet, da har du et valg å ta. Enten velger du å gi opp. Dette greide du ikke, og kommer aldri til å greie. Du gir den negative stemmen rett.

Eller! så kan du velge å ta sats, prøve på nytt! La den positive stemmen i hodet ditt vinne! Si til deg selv: "Dette klarer du!" Og så ser du for deg at du klarer det. Ikke bare en gang, men flere ganger! Se det for deg helt konkret at du gjør det du akkurat mislyktes i, bare at du nå får det til. Så tar du sats!

Det krever mot å ta sats. Det er ikke bare lett å reise seg etter at en har opplevd å virkelig feile. Tanken på at du faktisk utsetter deg selv for å mislykkes enda en gang, er ikke langt unna. Men husk at du denne gangen kommer du til å lykkes! Du har jo sett for deg hvordan det kommer  til å gå. Og hvis du skulle feile, så er det bare å gå tilbake til valget!

Lykke til! Du er kjempeflink!

Glad!

Har du opplevd at på noen dager så er det så lite som skal til for å gjøre deg glad? Ta i dag f.eks. Jeg satt på bussen, også var det en dame som kom springende så fort hun kunne for å rekke bussen. Og da hun kom andpusten og smilende inn på bussen fordi hun akkurat hadde rukket den, så bare merket jeg at jeg ble skikkelig glad på hennes vegne!

Noen ganger så er livet bare så bra! Jeg elsker de små øyeblikkene der jeg føler meg helt fantastisk. Jeg vil så gjerne være lenge i de øyeblikkene. Så jeg lukker øynene og lar følelsen fylle meg helt opp. Den følelsen er så godt å komme tilbake til når man opplever tunge og triste øyeblikk i livet. For de kommer. Men de varer ikke for alltid. Livet går jo opp og ned. Så lenge man har innsett det, kan en kanskje takle bedre de mer tunge stundene i livet. Midt i elendigheten kan du ta deg tilbake til en god stund du opplevde med kjæresten eller en god venninne, og hente fram de gode følelsene du hadde da.

I dag er en sånn kongedag forresten! Jeg har vært på konferanse med alle nyansatte lærer i Osloskolen i Oslo Rådhus. Det var stas! Vi ble til og med servert champagne etterpå. Så tok jeg en tur innom Karl Johan og fikk shoppet litt. Suksess! Det føles bare så godt å få ting gjort som man egentlig ikke liker å gjøre. Men så gjør man det likevel. Og får til å kose seg til og med! Kjempebra! #Godfølelse!

Dagens oppfordring: Ta vare på de gode øyeblikkene og de gode følelsene!


"Gud gav oss minner, 
slik at vi kan glede oss over juniroser 
når det er desember i vårt liv." 
(James M. Barrie)

Anne Gørill gjør ting hun vanligvis ikke ville gjort!

Jeg har lyst å lage matretter som jeg ikke har laget før. Litt fordi jeg syns det er skummelt å gjøre ting som jeg ikke har gjort før, og fordi jeg er veldig glad i å lage mat. Så for å lære å lage nye spennende retter, må jeg bare trosse redselen og hoppe uti det!

Først ute på menyen ble hjemmelaget gulrotsuppe! Etter oppskrift av Lisa, kjæresten til broren min.

Det du trenger:

• gulrøtter
• chili
• løk
• hvitløk
• créme fraiche
• grønnsaksbuljong
• olje
• salt og pepper

 Kok opp gulrøttene, og mos de med en blender, eller håndmikser.

  Fres løken, hvitløken og chilien i litt olje.

Bland ut buljongen i litt vann, og bland løken med dette.

 Ha oppi moste gulrøtter, creme fraiche og krydder.

En kan også ha oppi pasta. Da må det koke litt mer. Men det glemte jeg, og det gikk fint uten også.

Serveres gjerne med rundstykker til. :)


Vurdering: kjempelett og kjempegodt!

Førstehjelp

I dag har vært en kongedag! Min første arbeidsdag på en ny skole! Etter noen timer med informasjon om forskjellig, hadde vi et førstehjelpskurs i gymsalen. Og det må jeg nesten si, det var ikke dårlig! Det var ei skikkelig dyktig dame som hadde det, og jeg satt igjen med masse nyttige tips! Så jeg tenkte jeg skulle dele det. (Hvis jeg repeterer det jeg lærte, husker jeg det lengre.to flua i en smekk. :p)

Det er ofte at man lærer mange forkortelser når man blir kurset i førstehjelp. Noe jeg forsåvitt ikke har noe imot, da husker jeg det lettere. 

1. Hva gjør man i en krisesituasjon? S-O-V-T (det blir nesten sovjet... bare med T i slutten. :p) 

Sikkerhet (Deg selv først, så de skadde)

Oversikt 

Varsle (Ring 1-1-3. Viktig at man sier det slik, for å unngå at noen ringer 10013 i en stresset situasjon)

Tiltak 

2. I første møte med en skadd: Plan BLÅ 

Bevissthet 

Luftveier (Sjekk om det er noe som sperrer) 

Åndedrett 

3. Hjerte-Lunge-Redning (HLR)

Jeg har vært på førstehjelpskurs før, og til og med hatt et fag på videregående som omhandlet dette temaet, men jeg har aldri blitt forklart så enkelt og forståelig hvorfor HLR er så viktig. Det fikk jeg idag! Det har seg nemlig slik at når hjertet slutter å slå, så vil det fortsette og komme blod inn i hjertet. Men hjertet klarer ikke å pumpe det ut i kroppen igjen. Det som da skjer er at hjerte vokser og vokser, og vil til slutt slutte å fungere i det hele tatt. En normal hjerterytme er at hjerte slår, slik det vises på bildet under. Når hjertet flimrer, er det bare korte rykninger, før hjertet ikke klarer mer og blir helt stille. 

Det er altså i flimringsfasen at en kan gi hjertet et støt og en kan få personen tilbake i livet. Venter en for lenge, til flimringen er over, er det ingen vei tilbake. Det er derfor veldig viktig å sette i gang så fort som mulig med kompresjoner for å få tømt hjertet for blod. Om man ikke får til og tilsette så mye oksygen (gjennom å blåse luft inn munnen), så er ikke det så livsviktig i forhold til å gi kompresjoner. Og det er bare å gi på. Noen knekte ribben og en punktert lunge er en liten pris for å beholde livet. De anbefaler nå 30 kompresjoner, og 2 korte innblåsninger. Kurslederen sa også at om du ikke klarte å bruke armer, eller hadde noe problem med knærne eller noe som hindret deg i å sette i gang med vanlige kompresjoner, så kunne en til og med bruke foten og stå å trykke nedover. Så viktig er det! 

Oppsummert: SOVT, plan BLÅ, og få i gang komprisjon på en person med hjertestans så fort som mulig! :)

Høsten- mulighetens årstid!

Jeg elsker høsten! Høsten er full av nye muligheter! Jeg bare digger det! Du kommer til en ny plass. Du får noe nytt å gjøre, enten skole eller jobb. Du møter nye mennesker. Alt er så nytt, og ukjent. Det bare ligger der å venter på å blir oppdaget! Gira!! Dette blir konge!

Nye ideer!

Har du det slik som meg at du noen ganger får en hel haug med ideer? Ting du skal gjøre, steder du skal dra til, ting du skal kjøpe, bake eller lage? I det siste har jeg hatt det litt slik. 

Jeg har så lyst til å begynne å lage nye middagsretter. (joda, jeg har nok vært inne på tanken selv) Jeg hadde en idé om å lage blogginnlegg om hver nye middagsrett jeg lagde. Kanskje klarer jeg å lage noe nytt en gang hver måned? 

Her i går fikk jeg en idé om å plukke maaaasse blåbær og solbær og lage syltetøy og saft. Og kjøpe jordbær når jeg kommer til Oslo for å lage mer syltetøy. Så kunne jeg ha masse til vinteren. 

En annen idé jeg fikk her istad da jeg løste litt matematiske nøtter i en bok jeg fikk av en argentinsk venn, var å lage en sånn "ukas nøtt" på elevenes timeplan. Det hadde vært så kult! En liten gåte eller problemløsning på hver ukeplan. Helt frivillig selvsagt. 

Jeg har også en idé om å lage en collage fra Argentina, med mange av bildene jeg tok. Kanskje går det ant å lage den "ferdig" på internet? En scrapbook av den samme perioden, er også noe jeg har svært lyst å få til. 

Når jeg kommer til Oslo, har jeg så lyst å finne meg en plass hvor jeg kan danse swing. Og jeg har en idé om å finne tak i de argentinerne som finnes i byen (det må jo være noen..!) å snakke spansk med, samtidig som at jeg kan jo lære de norsk. Kanskje jeg kunne vært flyktningeguide? Og kanskje jeg kunne starte opp et barnelag eller en klubb? 

Jeg har en idé om å kjøpe meg en symaskin og lære hvordan man syr klær. Det var jo så gøy sist jeg gjorde det når jeg studerte Kunst og Håndverk på lærerskolen. Jeg har også en idé om å lære meg å strikke etter mønster. Da kunne jeg jo strikket fine babyjakker og barneklær, eller noe annen gjevt og gitt bort i julegave!


Har du det slik som meg at du noen ganger blir så fylt av ideer at når du tenker på alt du har lyst å gjøre, så du blir så overveldet og kanskje litt motløs at du dessverre ikke får begynt på noen ting..?

Da har jeg et nyttig tips, som jeg selv har måtte følge mange ganger. Ikke la deg bli overveldet! Ta et steg av gangen. Prioriter hva du skal gjøre, og lag en liste. (jeg elsker lister! :p) Og ikke glem at du kan! Du kan jo gjøre det du vil! Kjempebra!:) 



(Haha, mens jeg skrev ble jeg minnet på en sang fra barnetv som går nå for tiden. Agent Ozo. (heter han ikke det?) Han deler alle oppdrag han gjør i tre trinn, mens det synges: "Tre lette trinn, så er du på vei. Tre lette trinn, det går lett som en fei." Det er en god lærdom å ha med seg hvis man er flink til å gjøre overveldet av de store oppgavene som ligger fremfor oss.) 

Sånn kan det gå..

I dag dro jeg til Finnsnes for å fikse ett par saker og ting for høsten. Jeg skulle blant annet søke om politiattest og sende boligkontrakten min i posten. Ganske greie ærend altså!

Jeg fant ut at eg stakk innom politikontoret først, bare for å finne ut at de ikke behandlet politiattester der lenger. Jeg var nødt til å sende søknad med kopi av legitimasjon og årsak til søknad om politiattest. "Greit." tenker jeg, dette fikser jeg lett på postkontoret. Så jeg kjører videre til Bankbygge der posten har vært i alle år. Jeg er på tur mot døra når jeg finner ut at postkontoret på Finnsnes er lagt ned ja.. "Velkommen til Post i butikk på Coop Extra" leser jeg på lappen. Etter en rask telefonsamtale til pappa for å finne ut hvor Coop Extra egentlig ligger på Finnsnes, kjører jeg dit fortsatt med friskt mot.

På "posten i butikken" får jeg sakte, men sikkert tak i konvolutter og alt jeg trenger for å få sendt brevene mine. Veldig fornøyd med meg selv for å ha hevdet min rett når en mann prøvde å snike seg foran meg i køen, (det var en liten digresjon) setter jeg meg ned ved et bord for å putte alt som må være nedi de rette brevene. Når alt er puttet inn og jeg har limt igjen konvolutter, skal jeg til å skrive på adressene. Men hvor er adressen dit jeg skulle sende kontrakten min? Jo, nettopp på kontrakten. Inni i den igjenlimte konvolutten.. Flott.. Ikke noe problem tenker jeg. Jeg klarer å åpne konvolutten uten for store skader, og ser med glede at litt av limet fortsatt er brukbar. Jeg tar ut kontrakten, skriver på adressen og limer igjen konvolutten. Bare for å oppdage at kontrakten fortsatt ligger på bordet. Jeg hadde glemt å putte den i før jeg limte igjen..! "Det skal ikke være mulig å være så dum.." klarer jeg å utbryte der jeg står for meg selv, ikke så langt unna køen til kassene, nå litt småsvett fordi parkeringen min snart går ut og fordi jeg klarte å rote så mye med tingene. Den tredje gangen jeg limte igjen konvolutten sørget jeg for at alt var på plass, og fikk endelig postet alt!

På turen hjem stoppet jeg på Statoil og fylte koppen min med deilig kaffe late! Kjempebra, tenker jeg. Til tross for diverse hindringer og litt roting, så klarte jeg å få gjort alt jeg skulle!

Fritidsyssel på toget

Når man sitt på tog gjør man ikke annet enn å spise..! Da er det bare å ta fram matpakken igjen. ;)

Trondheim, here I come! :D

Jobb og greier!

Det tok visst litt tid før neste blogginnlegg kom. Men det er ikke fordi det ikke har vært noe å skrive om! Derimot tvert om. Jeg har nemlig i siste vært både i Drammen, Bergen og på to jobbintervjuer her i Oslo! I dag kunne jeg endelig ta den hyggelige telefonsamtalen til mine fremtidlige arbeidsgivere og takke ja til jobben som kontaktlærer på 5. trinn. Lykke! :D Ikke bare har jeg en sikker inntektskilde til høsten, men en utrulig spennende jobb i vente!

I kveld fikk jeg også sjansen til å vise pappa hvor jeg skulle bo og "ha mitt virke" til høsten. Han er nemlig innom i byen for å ta eksamen. Vi brukte ikke mindre enn 3,5 time for å kommer oss hele veien ut til jobben, leiligheten og tilbake igjen. Nå må det kanskje sies at hvis ikke jeg hadde vært ganske så sta og ikke ville bruke GPS i begynnelsen fordi jeg hadde såpass tro på meg selv, så hadde vi kanskje brukt 1 time mindre.. Menmen. Du kan si at vi ble ekstra godt kjent rundt området der jeg skal bo da..

Nå er planen videre å fyke til Trondheim en tur! Der mine venner forhåpentligvis ikke sitter altfor mye med sine eksamensforberedinger og mastere, (Syke, så mange som driv på å skriv master for tia altså..!) slik at de har tid til å henge med meg en liten stund. Deretter står nord-norge for tur. Jeg bare håper godværet holder seg til jeg kommer!

Leilighet i boks!

Komisk kor lett ting kan ordne seg her i livet..! 

På fredag bynte eg å søke etter leilighet til meg og Stine. Etter ei lita stund fant eg ei leilighet som eg likte ganske godt, og eg kontakta utleier. Neste dag va eg på visning, og dagen etter fikk vi beskjed om at leiligheita va vårres!! 

D blir to fornøyde bestevenna som ska flytte inn ilag ved Helsfyr! :) 

En español: 

Ya conseguimos el departamento! :D 

En agosto mi mejor amiga y yo vamos a modarnos a Oslo! :) 

Entrevista!

Nå føler jeg at dagene begynner å toppe seg litt med spennede ting som skjer!

Det begynte med at Milena, ei av de jeg bor med,  hadde en venn som studerte filmproduksjon. Som eksamensoppgave måtte han finne en utledning som hadde kommet til Buenos Aires for å studere. Og visp, der ble jeg spurt! Så, i går kveld møtte jeg vennen hennes i en annen bydel for å lage intervjuet. "studioet" var i en leilighet til en annen. Han styrte lyden. Så kom det en som styrte kameraet, og en annen som var intervjueren.  Pluss at det var to andre jenter som også skulle intervjues. De var fra Argentina.

Vi ble sittende å vente i 1,5 time på en han som egentlig var intervjueren. Men da han ikke kom, så byttet de person. De puttet litt sminke på meg. Jeg fikk mikrofon. også spilte de inn intervjuet. 3 ganger.. Jeg følte det ble litt falskt i slutten da jeg fortalte enda en gang hva jeg syntes om byen og folket og ja. Nevnte jeg forresten at alt foregikk på spansk? Oh Yeah! Så nå sitter selvsagt perfeksjonisten her og tenker på alt hun sa feil, og glemte og si og alt dette. Kjempebra!

Men som vi sier her: tenian buena onda! ("de hadde gode bølger") Det var god stemning, og jeg syns det var kjempeartig! Artig opplevelse!:)

Vilken dag!

For en dag det har vært! Jeg sitter i senga mi. Klokka er ti over 9 på kvelden, og jeg er bare skikkelig fornøyd over meg selv, og livet generelt egentlig. Elsker du ikke bare sånne dager?! Nå når jeg skal fortelle deg hvorfor jeg er så godt til sinns, klarer jeg ikke helt å sette fingeren på det. Men jeg skal prøve å fortelle hvordan det har vært i dag.

Dagen begynte med 4 timers undervisning. De i seg selv var kanskje ikke verdens mest interessante, men mellom øktene møtte jeg på læreren min fra i fjor. Vi hilste og ja, det var egentlig det. Under en av timene hadde vi døra oppe ut til gangen. Der står plutselig en kompis jeg møtte i kantina i fjor og geiper til meg. Gøy. Når jeg skal gå ut av universitetet møter jeg på en annen kompis jeg ble kjent med i fjor under timene der vi snakkertspansk med frivillige. Og mens jeg står og prater med han kommer først en kompis, så enda en! Begge hilser meg med et kyss. Det var liksom sånn: wow, jeg har venner!;) Etterpå møtte jeg en annen kompis, det var avtalt da, og vi stakk til Puerto Madero og spiste Churripan.

Klokken 8 på kvelden dro jeg til en dame som går i den kirka jeg besøkte forrige søndag, til en slags bibelgruppe. Det var konge! Det varte i en time, og jeg kom akkurat hjem derfra.

Da jeg begynte å skrive blogginnlegget hadde jeg tenkt å avslutte med: hmm. hva blir det neste som skjer i dag?
Men nå fant akkurat jeg og en av de jeg bor med, ut at vi skal dra å spise is for å feire at hun sto på eksamen! :) For en dag!

Un dia relindo, viste?!

Nordmenn i Argentina

Her om dagen laga vi pannekake. Norske pannekake! D va bare d at når vi hadde kjøpt inn alt vi trengte og skulle til å lage røra, så innså vi at vi har verken bolle eller vips. Men, ingenting stoppe oss når d e nåkka vi vil! vi laga pannekakerøra i kasserollen vårres (jepp, vi har bare en) me en gaffel å røre rundt me.

Pannekakerøre i kasserolle.

I steikinga

En litt vel varm plate! Syns bare d va så kult at den rødgløda at eg måtte ta bilde av det.

Tre fornøyde nordmenn me pannekake og norsk flagg. ;) Skikkeli patriota..