Tenk hvis vi alle hadde vært helt like..!

Det fascinerer meg hvor mange forskjellige mennesker som finnes i verden. Og da tenker jeg ikke først og fremst på utseende, men på tankemåter og ulike måter å oppføre oss på. At personlighet, oppvekst og oppdragelse er viktige faktorer, er udiskutabelt. Vi er forskjellige på grunn av det vi har opplevd gjennom livet, av erfaringene vi har gjort oss.

Så kommer det som fascinerer meg enda mer. Til tross for at vi er så forskjellige som vi er, så klarer vi å forholde oss til personene rundt oss. Vi klarer å få oss venner, kjærester. Ja til og med bestemmer vi oss for å gifte oss med en person som ikke er lik oss selv. Det er jo egentlig en ganske risky business, spør du meg. For vi vet jo at vi er ulike. Noen er mer ulike enn andre, men det er ingen mennesker som er like! Du tenker ikke likt som venninnen din. Kjæresten din har andre tanker og holdninger enn du har. Slik er det bare. Vi har alle ulike erfaringer som former oss til den vi er.

Så er det da om og gjøre å finne en som er mest mulig lik deg selv? Er det beste vennskap mellom to personer som er nesten helt lik? Som tenker likt? Som reagerer likt? Som mener det samme? Eller er det en berikelse og være sammen med en person som er veldig ulik deg selv? Kanskje denne personen kan bringe noe inn i livet ditt som du selv ikke ville sett, fordi du aldri hadde tenkt på denne måten. Kanskje du vil kunne godta noe du aldri ville godtatt før, fordi vennen din klarer å vise deg hvordan saken er sett med andre øyne enn dine egne.

Jeg ser for meg at mellom mennesker som er like, blir det mindre friksjon i forholdet. Det blir mindre krangling, fordi personene er stort sett enige og har like holdninger til det rundt seg. I forhold der personene er veldig forskjellig tror jeg det kan bli mer diskusjoner. Men samtidig kan dette være med på å tvinge deg til å se verden fra et annet ståsted. Du blir nødt til å sette deg inn i hvordan vennen din tenker, akkurat fordi du må forholde deg til vennen din. Du kan ikke bare skyve han unna fordi han ikke er enig med deg, slik du faktisk kan med en du møter på gata som skal prøve å overbevise deg om noe du er helt uenig i. Kanskje du innser at det du mente, ikke var fasiten. Det kan skape en større forståelse til personer rundt deg, når du oppdager at det er ikke sikkert at akkurat din holdning var korrekt.

At vi er ulike er nok utfordrende for oss, men jeg tror det absolutt er en berikelse.
Tenk så kjedelig verden ville vært hvis alle hadde vært helt like!

Selvtillit!

Det er utrulig hvor langt en kan komme her i livet med en god porsjon selvtillit. Da er en jo ikke redd for å prøve nye ting, det kommer jo til å bli suksess uansett. Og hvis en feiler er det jo bare et steg på veien mot å lære. Eller hvis en gjøre noe slik at en blir "upopulært", kanskje fordi en går imot strømmen og mener noe som er "upolitisk", så tenker man at det får være deres problem for at de ikke er enige med en. En kan få til alt en vil, nettopp fordi en har troa på seg selv.



Det er utrulig hvor lammet en blir her i livet av å ha dårlig selvtillit. Da er en redd for å prøve ut nye ting, for det kommer jo til å gå dårlig uansett. Og hvis en feiler, kommer den ekle stemmen som sier at du må for all del unngå slike situasjoner så du slipper å feiler igjen. En prøver å holde seg unna situasjoner der en kanskje må si noe om hva en mener, i frykt for å si noe som de andre ikke liker eller som de andre er uenige i. Livet byr på så mange utfordringer at en ikke tørr og prøve engang, nettopp fordi en ikke har troa på seg selv.



Jeg lurer på om det går ant å gjøre slik at en har god selvtillit. Lage det på en måte. Eller om det er noe som noen mennesker bare har, mens andre ikke har noe. 

Anne Gørill ser på tv..

Eg lure på en ting. Alle programmene som finnes på tv, de er blitt godkjent av kanalen de sendes på, sant? Men før kanalen bestemmer hva som skal sendes, så må de vel ha sjekket hva programmet handler om, slik at det ikke plutselig dukker opp noe uventet mens programmet blir sendt live på tv-en. Betyr det at det er noen som er ansatt for å se igjennom programmer før de vises på Tv i Norge? 

Det hadde vært kul jobb da. Ansatt som programgodkjenner. Men seriøst.. hvordan funker det..? 

Kjærlighet for livet!

Her om dagen var jeg innom et legekontor, og der fikk jeg øye på et gammelt ektepar. De var skikkelig søte og mannen prøvde så godt han kunne med å hjelpe kona si til å sette seg, mens hun kalte han for "sjefen". Sittende der og observere dem, så begynte jeg å tenke på hvordan det må være å bli gamle sammen. Tenk så rart det må være å være sammen med den samme som du ble forelsket i for kanskje 50 år siden. Det må jo være helt utrulig! Tenk så mange minner man må ha bare man ser på den andre personen. Både på godt og ondt. Jeg lurer på om de eldre liksom våkner opp en dag, og tenker: oj! så gammel han/hun har blitt, eller om de liksom ikke tenker på at den andre har blitt mer gammel. Eller om når man ser på den andre, så ser man liksom forbi aldertegnene og ser bare den personen man ble forelsket i.

Jeg håper jeg får oppleve det! Å få leve et langt liv sammen med min fremtidlige mann, og bli gammel sammen med han! Tenk hvor fantastisk det ville vært!

Så hyggelig..!

D har vorre en rar dag. Eg har opplevd litt av kvært mens eg har vært her nede, og eg må innrømme at dettan har vorre nåkka av d mæst kleinaste.. Eg ska ikke legge så mye ut som akkurat ka dagen gikk ut på, men eg ska nevne at den inngikk en sjenert argentiner med litt dåli sosial kompetanse, tre norske jente som etterkvært gikk tom for samtaleemna, og 3 tima før de andre gjestan kom til middag...

Dagens hendelse får meg til å tenke på en ting. E d nåkka som heite å være for hyggeli? Eg meine, kor langt ska man strekke seg for å være hyggelig me andre? Og e man egentli hyggelig når den einaste grunnen til at man e me folk e fordi man får dåli samvittiheit av å takke nei til invitasjonen?
Kanskje fins d folk som blir kjempeglad bare fordi man heng litt sammen me dem, uten at man kanskje har så mye å snakke om. Men e d slemt å henge me andre "bare" for å være hyggelig? Eller burde man alltid være ærlig og si at man ikke har nåkka lyst å være ilag me persona man merke man ikke har nåkka til felles me?


-Nån tanka fra ei som føle at ho nån gang kan være "for" hyggelig..-

Hjemme i Norge

No e d to daga sia eg kom heim, og eg må si at d e fortsatt rart å våkne opp og innse at eg ikke e i Argentina. Ute e d kaldt og mørkt, typisk norsk høstvær. D e så stille her. D e ingen folk som prate me kværandre ute på gata. Ingen som rope ting etter meg.

Haha, eg va på butikken ista og skulle betale 76 kr med en 200-lapp, og tenkte: å, nei, eg har bare en 200-lapp, ingen mynta. I Buenos Aires slit dem nemlig ofte me å gi tilbake på en 100-lapp, man blir allti sport om man har mindre, så eg har blitt vant me å finne fram mynta, sånn at d ska bi lettar for dem. Men d va jo ikke nåkka stress her liksom. Komisk.. Men syke mann, kor dyrt d va! Har prisan gått opp på 4 måna, eller har eg bare glømt kor dyrt d va?!

Bueno, eg ska tilbake til Argentina å lære litt meir spansk. Greia e liksom at eg har lært så mye meir enn spansk. Og savne så mye meir enn d spanske språke. Savn e nåkka dritt altså..! Så godt at eg har mine kjære her i Norge, som får meg til å huske på koffør eg vil bo i Norge! :D

I det filosofiske hjørnet

Kæm e du? Ka e d som gjør deg til deg?
Kæm e eg? Ka e d som gjør at eg e meg?

Tænk viss eg levde på 1800-talle. Ville eg vært den samme person'n eg e i dag? Eg ville sannsynlivis ikke vært her i Trondheim væffal. Da ville eg ikke ha møtt di folkan eg har møtt, å sett tingan eg har sett. Har personan og erfaringen mine endra kæm eg e?

Viss eg hadde levd får 200 år sia, da ville antagelivis ikke vorre utdanna lærer eller lært hallpartn av alt eg har lært til no. ville eg vært en anna person viss eg ikke hadde lært d eg har lært?

Viss eg hadde en anna barndom, en me kanskje fleire søsken å kanskje besteforeldre heime. En barndom der eg måtte ha jobba mye meir enn eg har jort heime, å antagli fått en strengar oppdragelse. Ville eg vært en anna person da? Ville eg ha vært meg likavel?

Ville eg kjent meg sjøl ijæn viss eg hypotetisk sett dro tilbake i en tidsmaskin å besøkt "meg sjøl fra 1800-talle"? Hadde d fræmdeles vært en litn del av meg som ville vært d samme utn påvirkning av miljøe? E d nåkka i meg som bare e meg uanz? å viss ikke, kæm e egentli da? E eg bare en sum av arv og miljø?

Hmm.. D lure eg på..

AG tenker

Folk går så forskjellig. Koffør e d sånn? Når vi lære å gå, går jo stortsett alle likt. E d sånn at vi plusseli har utvikla vårres egen måte å gå på, åsså går vi sånn ræssn av live? Å katti skjer i såfall d? Eller e gangen vårres stadi under utvikling? E den bare påvirka av gena, om korsn beinan vårres e bygd opp? Eller e miljøe åsså me på å påvirke korsn vi går?

Mye man kan lure på egentli..

Kor blei d av tallforståelsen?

E d åver eller under 15 minus når d e 20 minusgrader ute?

Borte?

Eg har akkurat kjøpt meg mange nye sjingelnåle. eller hårnåle, eller ka d e no andre folk kalle d. dåkker veit sånn der svarte diskre hårting man bruke til å fæste håre me.;) Sånne sjingelnåle har en tendens til å bare forsvinne. man kjøpe liksom 30 stykk, men bare etter nån uke så e d redusert til 5.. så må man kjøpe nye ijæn.. men, d va egentli ikke poenge mitt! Eg har næmli oppdaga at når eg har klart å rota bort 25 stykk, så klare eg plusseli å bevare de 5 gjenstående i ei ganske overraskende lang ti faktisk. D virke litt som om når eg har så mange, så veit eg at d jør jo ingenting om eg miste den hær, åsså blir nålan på en mystisk måte bortevækk..! Men har eg bare 3 sjingelnåle ijæn, da passe eg æxtra på dæm.

Å da kommer mitt spørsmål, e d sånn me alt her i live kanskje? At når man har mye av nåkka, så tænke man at man bare kan sløse av d, og ikke treng å ta så godt vare på d. mens har man derimot bare et fåtall av nåkka, så passe man bedre på d. Å har man mye i utganspunkte, e d førsta når man merke at man ikke har så mye ijæn at man bynne å passe litt bedre på d. Å kan man generalisere d til alle områda i live? Pænga? Klær? mat? bøker? ka me vænna?

Hvilken vei står du i dusjen?

Eg tænke jo på mye rart, som dåkker sikker har fått me dåkker. Sånn som i dag. da eg sto i dusjn, så kom eg plusseli på nåkka eg lurte på. Får på film å sånn, så e d ofte at persona som man ser dusje, står me ansikte mot dusjn. åsså renn d typisk masse vann i ansikte dæmmers, å stæsj. Mens eg bruke egentli vældi sjeldnt å stå me ansikte mot dusjn. Dettan fikk meg til å lure på ka som e mæst vanli. å stå me ansikte eller ryggen mot dusjn? eller kanskje e d vanli å bytte. eller snurre seg rundt mens man dusje eller nåkka..?:p

Så, gidd du å jøre meg en litn tjæneste, får å tilfredstille mitt behov for kunnskap om dusjing, trykk på et alternativ på meiningsmålinga mi til venstre. takk!:)

Tanka om tenking

• eg lure på ka som bestæmme ka man tænke på. har arv og miljø nåkka å si?
• eg lure på om d fins forskjellie måte å tænke på.
• eg lure på om d e nån som tænke på samme måte som eg tænke på.
• eg lure på kor mange som har tænkt på akkurat d samme som meg.
• eg lure på om d e rart å tænke på ting som eg tænke på.
• eg lure på om tankan vårres om ulike ting har nån følga får korsn man leve live.
• eg lure på om man hadde fått et bedre liv om man ikke tænkte så mye, eller motsatt.
• eg lure på om eg egentli burde bruke tankekraftn min på å forstå hypogeometrisk sannsynligheit akkurat no.
• eg lure på om d egentli e normalt å tænke så mye..

Dilemma

Ka e verst å ha ijæn på tallerken, å som altså må spises aleina utn tilbehør;

fiskekake, pasta eller raspa gulrøtter?

Uoppdaga lyd?

Fins d lyda som ikke e oppdaga einda?

Går d ann å lage en lyd som aldri før har blitt laga?

Eni?

"Silence speaks louder than words."

Sitat fra Marit Larsens "Under the surface".

En kjemisk tanke

Wow, dennan uka har eg lært sykt mye!! Heil villt faktisk! Tirsdag å onsdag va d fokus på læreryrke som heilhet. Om lærerstila å korsn møte eleven å om korsn bygge relasjona å skape et trygt klassemiljø der elevan klare å ta egne valg.

Å i dag har eg lært om forskjelli varmeledningsevne hos materiala å om isomeri og substitusjon innafor organisk kjemi. Har lært om ioniseringsenergi og elektronegativitet. altså atomets sin evne til å gi fra seg å ta til seg elektrona. Å den energien som blir utløst når et elektron forflyttes, må tilføres viss vi vil bryte blandinga. Du heng me?

Oppsummert, så tænke eg at når to stoffa først har reagert me kværandra, å laga et stoff, så må d jo være muli å få di to stoffan tilbake til utgangspunkte. Seff, må du kanskje tilføre litt æxtra energi. Men d må være muli. Si ifra hvis eg har misforstått nåkka no. Å koffør bynne eg å bable om dettan? Jo, d kommer no!

I dag kokte eg ægg! før du koke ægge, så har du jo ei flytanes væska. men så koke du d. så bi d til et fast stoff; plomme og eggehvite. Har d skjedd en reaksjon? bei litt usikker sjøl, merka eg. Men d har væffal endra struktur i partiklan å gått over i en anna fase. Spørsmåle mitt e altså da: Går d ant å få d faste stoffet, altså plommen og eggehvita, til å gå tilbake til den flytanese væske d va før eg kokte d? D e jo fræmdeles di samme stoffan. kan eg ikke bare endre litt temperatur eller nåkka? eller..?

Suksess!
Gikk på skoln einda eg hadde funne ut at hvis eg va litt kvalm, så sku eg ikke fare.

Varm lunsj eller middag?

Eg sitt å skriv mappebidrag til pedagogikk-examen. Dvs. eg burde sotte å skrevve mappedbidrag i ped.... Men som vi alle veit, så e dn store fristelsn i examenstia å jøre alt muli anna enn d man burde jøre. og å tænke på alt muli anna enn man burde tænkt på.

Til no i dag har eg (istede får å skrivve oppg..) tatt meg en laang dusj, snakka i tlfn, læst i "Ufatterlig kjærlighet" å laga meg varm lunsj. D va da eg sto over grytan at eg kom til å tænke på dettan. Ka e forskjelln på varm lunsj å middag? e d varm lunsj viss man spis matn før kl 2, å middag viss man spis d ætter? men ka me søndagen da? da e d jo vanli å spise middag i 2tia. eller har ikke klokkeslætte nåkka me saken å jøre? Har d nåkka me katti du sjøl sto opp? Eller kanskje d har nåkka me ka du spis. typisk sånn varmlunsj e jo ræsta fra middag, eller bare pasta utn kjøtt. åsså bruke ikke varm lunsj å være så fancy, sånn som middaga kan være. Eller har d nåkka me korsn du spis matn på? E d varm lunsj viss du e på skoln å et d, men middag viss du e heime? Eller kanskje skille har nåkka me kor lang ti du bruke på å tilberede matn på?

Men får all del! ikke tænk får længe på d da.. d e sikkert masse meir viktiare ting å tænke på.. examen f.eks.............

Tanka om søvn

Søvn e rart! tænk kor rart d e å lægge seg ned, lokke øyan, åsså forlate værdn i nån minutt eller fleire tima! å dettan har mænneskan jort i alle tide! utn å kanskje tænkt åver kor sinnsykt rart d e! du bare bi borte liksom. drømme deg bokstaveli vækk fra dennan værdn.

Åsså e d så sykt deili å såve da! å kor digg d e å våkne å være utkvilt! utn søvn hadde vi ikke klart å jort nån ting. vi e 100% avhængi av dennan rare aktivitetn!

e d psykisk eller fysisk å såve?

våkne du når du åpne øyan eller åpne d øyan når du våkne?

eg tænke at å komme til himmæln må være litt som å såve. bare at du aldri våkne opp ijæn på jorda. du kjenne ingen smerte aldri meir, bare lykke! søvn`n e liksom en litn smakebit av himmæln som Gud har gitt oss i gave på jorda. ja, sånn må d være.:)

høg puls= trening?

Eg lure på en ting. når man træne, så får man jo høg puls, saint? men kan vi snu den å si at høg puls e træning?

I så fall hadde eg en sykt træningsøkt i dag mårres da eg dusja!

Såpefri såpe

Viss såpa e såpefri, kan vi da kalle d ei såpa?
Å viss d ikke e såpa i såpa som jør åss rein, ka e d da som jør d?
sjønne ikke d hær..