lørdag 15. februar 2014

Tenk hvis vi alle hadde vært helt like..!

Det fascinerer meg hvor mange forskjellige mennesker som finnes i verden. Og da tenker jeg ikke først og fremst på utseende, men på tankemåter og ulike måter å oppføre oss på. At personlighet, oppvekst og oppdragelse er viktige faktorer, er udiskutabelt. Vi er forskjellige på grunn av det vi har opplevd gjennom livet, av erfaringene vi har gjort oss.

Så kommer det som fascinerer meg enda mer. Til tross for at vi er så forskjellige som vi er, så klarer vi å forholde oss til personene rundt oss. Vi klarer å få oss venner, kjærester. Ja til og med bestemmer vi oss for å gifte oss med en person som ikke er lik oss selv. Det er jo egentlig en ganske risky business, spør du meg. For vi vet jo at vi er ulike. Noen er mer ulike enn andre, men det er ingen mennesker som er like! Du tenker ikke likt som venninnen din. Kjæresten din har andre tanker og holdninger enn du har. Slik er det bare. Vi har alle ulike erfaringer som former oss til den vi er.

Så er det da om og gjøre å finne en som er mest mulig lik deg selv? Er det beste vennskap mellom to personer som er nesten helt lik? Som tenker likt? Som reagerer likt? Som mener det samme? Eller er det en berikelse og være sammen med en person som er veldig ulik deg selv? Kanskje denne personen kan bringe noe inn i livet ditt som du selv ikke ville sett, fordi du aldri hadde tenkt på denne måten. Kanskje du vil kunne godta noe du aldri ville godtatt før, fordi vennen din klarer å vise deg hvordan saken er sett med andre øyne enn dine egne.

Jeg ser for meg at mellom mennesker som er like, blir det mindre friksjon i forholdet. Det blir mindre krangling, fordi personene er stort sett enige og har like holdninger til det rundt seg. I forhold der personene er veldig forskjellig tror jeg det kan bli mer diskusjoner. Men samtidig kan dette være med på å tvinge deg til å se verden fra et annet ståsted. Du blir nødt til å sette deg inn i hvordan vennen din tenker, akkurat fordi du må forholde deg til vennen din. Du kan ikke bare skyve han unna fordi han ikke er enig med deg, slik du faktisk kan med en du møter på gata som skal prøve å overbevise deg om noe du er helt uenig i. Kanskje du innser at det du mente, ikke var fasiten. Det kan skape en større forståelse til personer rundt deg, når du oppdager at det er ikke sikkert at akkurat din holdning var korrekt.

At vi er ulike er nok utfordrende for oss, men jeg tror det absolutt er en berikelse.
Tenk så kjedelig verden ville vært hvis alle hadde vært helt like!

Ingen kommentarer: