Livet er som en fjelltur

Livet er som en fjelltur. Når du begynner starter du med frisk mot. Du har alle mulighetene foran deg til at dette skal bli en flott fjelltur. Kanskje er du litt ustabil i begynnelsen, men lærer fort hvordan du skal sette neste fot foran den andre for å ikke falle mer. 

Hvordan du blir utstyrt fra begynnelsen av vil være med på å styre hvordan turen blir. Om du har rette sko, rett mengde tøy med deg. Hva du får med deg i sekken. Kanskje du har for tung sekk du må bære med deg hele veien opp, eller du får gnagsår som du må slite med hele veien. Uansett vil denne delen av turen ha store betydning for resten av veien.

I midten av turen har du blitt vant til gåinga. Du kan nyte mer utsikten og kanskje du blir kjent med andre som er på samme tur som deg. Kanskje finner du noen du vil ha følge med hele veien opp på toppen. Det er mye som kan skje på en fjelltur. Du kan miste noe verdifullt på tur oppover som gjør at du vil gi opp. Eller du finner noe du ikke trodde du ville finne. Kanskje en nydelig perle på stien eller en gammel antikk skje som har stor verdi. Du får se ulik natur og du velger selv om du vil nyte det ved å se opp, eller om du velger å se ned på gråsteinen du har under føttene. 

Når du nærmer deg toppen, har du gått langt. Du begynner å bli sliten, og lengter etter å komme fram. Samtidig som du kanskje ikke ønsker at turen skal bli ferdig. Det er vanskeligere å gå og du må ha flere pauser. Du kjenner at dagslyset begynner å tære på øynene og du kjenner deg sliten i hodet. Kanskje du ikke klarer å tenke helt klart. Klærne dine er kanskje slitte og skitne. Men du merker at klærne og utstyret som du bekymret deg veldig for i begynnelsen, ikke har så stor betydning mer. Så lenge de får deg fram til målet. 

Fjelltoppen er døden. Den er selve målet for turen. Og rett før du når opp, ser du kanskje ned på turen som har vært. Og fårhåpentligvis smiler du fordi du har gode minner fra turen. Og selv om du har falt en god del og mistet en god del på veien, så gjorde du ditt beste og nådde toppen akkurat da det var meningen at du skulle nå den. 

Til ettertanke: 

Jeg er redd for å dø. Jeg er redd for døden. Selv med min tro på at jeg skal komme til en bedre plass og være med min Far i himmelen når jeg dør, er jeg redd. Så leste jeg i en bok som handlet om to søstre som skulle dø. Der var døden beskrevet som en fjelltopp de skulle bestige. Jeg har aldri tenkt på døden som en fjelltopp. For meg er døden som havet, noe stort, skummelt, mørkt og farlig. Noe vi ser hele tiden, men som vi ikke kan se bunnen på. Bare tanken på at døden er som havet, skremmer meg. Derfor vil jeg prøve å se for meg døden som en fjelltopp. For det finns ingen bedre følelse enn å stå svett og utslitt på toppen av et svært fjell, som du har brukt de siste 3 timene på å bestige. Slik ønsker jeg å se på døden; som et mål der framme. Og når jeg selv kommer dit, ønsker jeg å si som Paulus i filipperbrevet 1,21: “For meg er livet Kristus og døden en vinning.” 

Smart Skaper!

Noen ganger får naturen meg til å tenke på utrulig smart Gud var da han lagde verden!
Jeg har to eksempel.

1. På grunn av aksen i kloden vår, har vi årstider. Vinteren i nord og sør er en mørk tid, men takket være snøen er det ikke så mørkt likevel. Så smart at snøen er hvit! Så smart at nedbøren liksom bare blir hvitt og legger seg på bakken å lyser opp på det aller mørkeste. Og dette skjer jo bare der det er kaldest. Kaldest og mørkest. Så smart!


2. Så utrulig smart at kvinners syklus er like lenge som syklusen til måneden! Det er jo genial! Kalendere har jo ikke alltid fantes. Så smart at damene bare kunne følge med på måneden, og vite sånn ca neste gang de fikk mensen, og ikke minst når de hadde sin "trygge" periode. Genialt!

Gud er smart altså!

Frelst av nåde! Salvada por la gracia!

Jeg er frelst bare ved å tro. Det er fantastisk! All min skyld og skam er visket ut! Jesus tok straffen min på seg. Uten å fortjene det litt engang, har jeg mottatt frelsen som en gave fra Gud! 

"For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er Guds kraft til frelse, for hver den som tror." Rom.1,16. 

Soy salvada solamente por la fe. Es fantástico! Toda mi culpa y la vergüenza son eliminados! Jesús tomó mi castigo en sí mismo. Sin merecerlo aunque sea un poco, he recibido la salvación como un regalo de Dios! 

"A la verdad, no me avergüenzo del evangelio, pues es poder de Dios para la salvación de todos los que creen" Rom. 1,16.


Hvem er rettferdig? Hvem er ren og god?   
Hvem kan oppfylle lovens krav og bud?
Hvem bærer frukten som beskrives i Guds ord?
Hvem kan frimodig møte Gud?

Av nåde er jeg frelst fordi jeg tror.
Det er en gave ifra Gud. 
Det hviler ikke på det jeg har gjort. 
Det er et verk av Gud. 

Jeg har forsøkt og bli rettferdig selv
med gode gjerninger og fine ord.
I egen kraft jeg ville gjøre meg fortjent
til frelsen ved å være god. 

Av nåde er jeg frelst fordi jeg tror.
Det er en gave ifra Gud. 
Det hviler ikke på det jeg har gjort. 
Det er et verk av Gud. 

Nå har eg klart forstått at jeg er fri.
Erklært rettferdig bare ved å tro.
Av nåde er jeg fullstendig ufortjent
blitt renset ren i Jesu blod. 

Av nåde er jeg frelst fordi jeg tror.
Det er en gave ifra Gud. 
Det hviler ikke på det jeg har gjort. 
Det er et verk av Gud. 



¿Quién es justo? Quién es puro y bueno?
¿Quién puede cumplir con los requisitos legales y los mandamientos? 
¿Quién lleva el fruto descrito en la Palabra de Dios? 
Quién confiadamente puede encontrarse con Dios? 

Por la gracia soy salvo porque creo. 
Es un regalo de Dios.
No se apoya en lo que he hecho. 
Es la obra de Dios. 

He tratado de ser justo en mi
con buenas acciones y palabras amables. 
En mi propia fuerza, me gustaría hacerme merecedor 
para la salvación por ser bueno. 

Por la gracia soy salvo porque creo. 
Es un regalo de Dios,. 
No se apoya en lo que he hecho. 
Es la obra de Dios.

Ahora entiendo claramente que soy libre. 
Declarado justo sólo por la fe.
Por la gracia estoy totalmente inmerecida 
ha limpiado limpia la sangre de Jesús. 

Por la gracia soy salvo porque creo. 
Es un regalo de Dios.
No se apoya en lo que he hecho. 
Es la obra de Dios. 

Er jeg god nok?

Har du noen ganger følt at du ikke er god nok? Du gjør ditt beste, men opplever at det ikke strekker til. Du prøver å endre deg, du har et ønske om å forbedre deg, men blir stadig skuffet når du finner ut at du ikke klarer å endre deg så mye som du hadde ønsket. Det er en fæl følelse å ikke være god nok. Det er fort gjort og la denne følelsen få tak i deg. Da kan du stå i fare for å grave din egen lille grop i selvmedlidenhet. Det er lett å ville gi opp, alt virker så håpløst og vanskelig. Verden virker så stor og skummel og farlig.

I en slik situasjon er det naturlig å ville søke trøst. Noen spiser mat for å trøste seg selv, eller kjøper pene ting. Andre har kanskje lettere for å stenge seg inne i seg selv. De holder seg opptatt med å høre på musikk, se på TV eller spiller spill på mobilen og datamaskinen. Alt for å slippe å møtte tenke på at de føler seg mislykket og ikke strekker til. Andre søker trøst hos andre mennesker rund seg. Kanskje familie, kjæreste eller venner. Men alt dette gir en kortvarig trøst, og er man ikke forsiktig nok kan det skape en avhengighet. 

Hvor kan en gå for å få langvarig trøst? En virkelig trøst? Jo,til vår Skaper. Han som skapte oss og som elsker oss som vi er. Og slik ser han på deg: "Alt er fagert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noe lyte på deg." (Høy. 4,7) Og Han blir aldri lei deg, og vil aldri slutte å elske deg. Han er trofast til evig tid. "Og jeg sverget deg troskap og sluttet en pakt med deg, sier Herren Herren, og du ble min." (Esek. 16,8) Tenk å bli elsket av en slik Gud og Far. "Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunnhet mot deg vare ved." (Jer. 31,3) Det er godt å kunne hvile i en slik kjærlighet. Hos og i Han er du alltid god nok! 

"Se, jeg gjør noe nytt! 

Nå skal det spire fram. 

Skal dere ikke kjenne det?

Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen,

strømmer i ødemarken." Jes. 43,19.

All ære til Han som elsker alle og som gjør alt sammen! 

Navnet Jesus

Navnet Jesus blekner aldri,

tæres ei av tidens tann. 

Navnet Jesus det er evig,

ingen det utslette kan!

Det har bud til unge gamle,

skyter stadig friske skudd.

Det har evne til å samle alle sjeler inn til Gud.

Navnet Jesus må jeg elske,

det har satt min sjel i brann.

Ved det navnet fant jeg frelse.

Intet annet frelse kan.

Jesu navn, hvor skjønt det klinger.

La det runge over jord.

Intet annet verden bringer

håp og trøst, som dette ord.

For det navn må hatet vike,

for det navn må ondskap fly.

Ved det navn skal rettferdsriket skyte friske skudd på ny.

Mitt i nattens mørke blinker,

som et fyrlys Jesu navn.

og hver hjelpløs seiler vinker

inn til frelsens trygge havn. 

Og når solen mer ei skinner,

Jesu navn det lyser enn.

Da den frelste skaren synger,

høyt dets pris i himmelen! 

Centro Cristiano Principe de Paz

I dag tenkte eg at eg sku prøve å finne meg ei kirke å gå i. I gate Bolivar, ikke langt unna fra der eg bor, fant eg ei evangelisk kirke. Da eg kom inn så eg sikkert litt lost ut, fordi d va ei dama der som sa hei til meg me en gang, og lurte på om d va første gang eg va innom. Ho sku gå, men presenterte meg for nån andre dame der, som eg fikk sitte me. Eg følte meg veldi velkommen! Eg har funne ut at typiske kristne møta her i byen bynne me 1 timers sang. Eg trur d e fordi argentineran e litt meir løusreven fra d vi kalle for punktlighet. D ryr liksom folk inn fra da d ska bynne til nesten heilt i slutten.

Etter sangen, som va ganske energisk og "jublende", va d bønn for de nye som va kommen. Eg fikk ei bok der d sto ka dennan kirka sto for, og et skjema eg kunne fylle ut hvis eg ville at kirka sku kontakte meg.

Så va d preken. Mannen som hadde prekenen, snakke veldig tydelig og eg fikk me meg kanskje 90% av innholde. Meget fornøyd!:)

Etterpå va d ofring, og den va litt spesiell. Man kunne få konvolutta og ha penga oppi (eg trur vertfall d va penga dem hadde oppi dem..) åsså kom folk fram og holdte opp konvoluttan mens pastoren bedde for dem. Etterpå kunne man komme fram og bare legge penga i nån andre beholdera som va der.

Heilt til slutt ville pastoren at vi sku reise oss for å be. Mange gikk fram og stilte seg foran "scenen". Kanskje 50 stykka. Åsså bynte pastoren og be for to og to ved å holde hendern på hode demmers. Samtidig som han jore d, va d to manna som kom og stilte seg bak di som blei bedt for. Eg syns d virka litt rart, så eg måtte følge ekstra godt me ka som skjedde. Og da eg så at folk plutselig bare datt sammen, skjønte eg koffør dem va der. Ei dama kom og la på dem et blått teppe. Dem lå der ei stund, åsså røyste dem seg. D va liksom ingen som syns d va nåkka rart. Bortsett fra meg da..

Eg tenkte at d sku være en slutt, men mens pastoren bedde for de som fortsatt sto framme, så begynte folk å gå. Da d nesten va bare meg igjen, så fant eg ut at d va på tide å gå.

Eg hadde en god følelse av kirka, selv om den va nok litt vel meir katismatisk og livlig enn e vant me. Men d va godt å være me andre kristne og synge og høre fra bibelen. Eg satse på å dra tilbake dit!

Salme 25

"Til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
Min Gud, til deg setter jeg min lit.
La meg ikke bli til skamme. La ikke
mine fiender triumfere over meg.
Ja, ingen av dem som venter på
deg, skal bli til skamme. De skal bli
til skamme som er troløse uten
grunn.

Herre, la meg kjenne dine veier!
Lær meg dine stier!
Led du meg i din sannhet og lær meg,
for du er min frelses Gud. På deg
venter jeg hele dagen.

Herre, kom din barmhjertighet i hu
og din miskunnhets gjerninger,
for de er fra evighet.
Kom ikke i hu min ungdoms synder
og mine overtredelser! Kom meg
i hu etter din miskunnhet, Herre, for
din godhets skyld!

Herren er god og rettvis, derfor lærer
han syndere veien. Han leder de
saktmodige i det som rett er,
og lærer de saktmodige sin vei.
Alle Herrens stier er miskunn og
trofasthet mot dem som holder hans
pakt og hans vitnesbyrd.

For ditt navns skyld, Herre, forlat meg
min misgjerning! For den er stor.

Hvem er den mann som frykter Herren?
Ham lærer han den vei han skal velge.
Han sjel skal stadig ha det godt.
Hans ætt skal arve landet.
Herren har fortrolig samfunn med dem
som frykter ham, og hans pakt skal bli
dem kunngjort.

Mine øyne er alltid vendt til Herren,
for han drar mine føtter ut av garnet.
Vend deg til meg og vær meg nådig!
For jeg er ensom og elendig.

Mitt hjertes angst har de gjort stor.
Før meg ut av min trengsel!
Se min nød og min møye, og forlat
meg mine synder!
Se mine fiender, for de er mange.
De hater meg med et voldsomt hat.

Bevar min sjel og utfri meg! La
meg ikke bli til skamme, for jeg tar min
tilflukt til deg.
La rettsinn og oppriktighet verne meg,
for jeg venter på deg.
Gud, forløs Israel fra alle dets trengsler!"

Iglesia del centro

I dag dro eg og Gøril på vårres første gudtjeneste i dette land. Eg fant nemlig en baptiskirke i gata rett bak huse vårres, og den måtte selvfølgeli testes ut! Va møtte altså opp kl hall 11 og kom inn i en svæær sal. Vi fant oss en plass ganske langt fram. Så bynte lovsangen me en hovedforsanger og 4 medsangera, kompagnert me saksofon, gitar, bass, piano og tromme. Og trur du ikke at den første sangen dem bynte me, kunne eg fra før! D va konge!  D va og dog den einaste eg kunne. Heile gudtjenesten varte i 2,5 time me sang, barnevelsignelse av 3 babya, forbønn, 20 råd til ektepar og omsider tale med en ganske så engasjert bønn i slutten. Da d heile va over va vi ganske trøtt, sulten og sliten at vi stakk heim utn at vi egentli fikk snakka me nån.

Men d va gøy da! om eg bi å gå der fleire ganga, veit eg ikke. Trur kanskje eg ska prøve å finne ei litt mindre menighet, og kanskje en litt "roliar" en. Kanskje eg møte nån kristne studenta når eg bynne på universitetet, som kan vise meg en menighet.

Ikke alle dager er like

Ikke alle dager er like
alle ei på gleder er rike.
Ikke alle dager nyter sjelen samme ro,
men hver en dag jeg kan på Jesus tro.
Halleluja, halleluja, at hver en dag jeg kan på Jesus tro.


Ikke alle dager er lette,
noen vil på prøve meg sette.
Ikke hver en dag er mitt hjerte fylt av fred,
men hver en dag Guds nåde varer ved.
Halleluja, halleluja, at hver en dag Guds nåde varer ved.

Ikke alle dager er klare,
stundom jeg i skodde må fare.
Ikke hver en dag kan jeg Herrens vei forstå,
men hver en dag jeg kan til Jesus gå.
Halleluja, halleluja, at hver en dag jeg kan til Jesus gå.

Ingen dag jeg nåden er verdig,
hver en dag jeg er dog rettferdig.
Skulle så en dag synes særlig tung og slem,
den fører meg dog nærmere mitt hjem.
Halleluja, halleluja, den fører meg dog nærmere mitt hjem.

Mine søsken i Kristus

I natt skjedde d to tragiske hendelsa i Rossfjordbygda i Troms, mi heimbygd.
To ungdomma e dø, og bygda e antagelivis i sjokk. Dæm træng forbønn. Dettan e andre og tredje gang en ungdom fra Rossfjord miste live heilt uventa på bare 2 år.

E du me på å legge familien og vænnan til di omkomne, og heile bygda framfor Gud?

Bibelgruppesommeravslutning 2011

Sommern nærme seg me stormskritt, å vi i bibelgruppa vårres bestæmte oss derfor å ha en fin litn skogstur opp til Estenstadvannet for å grille og ha sommeravslutning. I go tradisjon fra alle di 3 åran før vi sku ha bibelgruppesommeravslutning (åja, d skrives btw i ett ord:p), va vi ute i styggvære å sku grille. Men uflaksn toppa seg i år, og ætter vi hadde vorre der en time å prøvd å fått fyr i engangsgrillan bynte d skikkeli å rægne. Så vi måtte rætt å slætt gi opp me å få i oss nåkka mat i skogen, å bestæmte oss for å fare ned til Jon Arne istede. Å vi fikk i oss en utruli vælfortjent fantastisk go middag, ett  par tima ætter skjema.

Tusn takk for samvære i år folkens! Tok åsså me et utsnitt av bilde over. Se, for en herlig gjeng!;)  Dåkker e konge!

Gud gav ikke motløshet

Her e en sang eg hørte masse på den gangen eg va syk.
D e godt å vite at Gud har kontroll.

"Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje."
Rom. 8, 28.

"Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt,
 la meg aldri bli til skamme!" Sal. 71,1.

Bønnesvar!

Jess, da va boplass til høstn i boks!:)
Eg, Stine og Margrethe Skarsem ska flytte inn i en del av en tomannsbolig på Tyholt.

D bir konge altså!:)
Takk Gud!:D

"Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
For han har vendt øret til meg, og alle mine dager vil jeg påkalle ham."

Salmene 116, 1-2

En god eller en ond dag?

"På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter."
Pred. 7,14

Alt har sin tid

Alt har sin faste tid,
alt som skjer under himmelen, har sin tid:

en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;

en tid til å drepe, en til å lege,
en tid til å rive, en til å bygge;

en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;

en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å ta i favn, en til å la det være;

en tid til å lete, en til å miste,
en tid til å gjemme, en til å kaste;

en tid til å rive sund, en til å bøte,
en tid til å tie, en til å tale;

en tid til å elske, en til å hate,
en tid til krig og en til fred.

Fork. 3, 1-8

Akkurat no e d tid får å gå heim å lægge seg å våkne opp til en dag imårra me friskt mot.
Ønske deg åsså go dag imårra!

AG tenker

Eg lure på korsn Adam og Eva hadde d ilag før syndefalle.

D må jo ha vorre heilt konge tænke eg! Dæm levde sikkert bare ilag å hadde d heilt strålanes.
Men så måtte jo dæm seff spise av den der fruktn å messe opp alt! Ikke bare i forhold til Gud, men åsså i forhold til kværandre.

D fasinere meg at i løpet av alle di tusenvis av åran menneske har levd, har vi einda ikke kommen fræm til korsn vi ska d godt me kværandre. Vi såre kværandre, baksnakke kværandre, hate kværandre. d virke ikke som vi lære av andre sine feil heller. historien gjentar seg år ætter år. menneske blir ikke bedre..!

D blei visst litt destruktivt d her. d va egentli ikke meininga. ville bare dele tanken om kor kult d hadde vorre å levd viss vi ikke heile tia hadde dreve på å jort å sagt så mye galt! Heldivis har Gud presentert oss for begrepe tilgivelse. nåkka eg stadi har bruk for. ikke bare av Gud, men av mine medmenneska. Å viss vi vil, kan Gud jælpe oss til å skape et bedre forhold til de vi har rundt oss, ve å la oss påvirkes av Han.

"En tretvinnet tråd kan ikke så lett slites av. " Fork. 4,12b

"Mennesker kan nekte oss
det vi ønsker oss,
forkaste budskapet vårt,
motsette seg argumentene våre
og forakte oss-
men de er hjelpeløse
ovenfor bønnene våre."

J. Sidlow Baxter

Høstweekend med BUF

Eg har i hælga oppholdt meg på Vassfjellkapelle me omtrent 30 andre BUF-era ++. Eg hadde gleda meg skikkeli længe til turn, å vips va d visst søndag å vi satt på bussn heim. typisk!
D bæste me hælga har vorre d goe sosiale samholde, syns eg. d har vorre så go stæmning liksom! pluss at eg må innrømme at eg syns d va ganske kjekt å være en av di som hadde litt meir ansvar får at programme sku gå sin gang. Phu! eg kan nok en gang puste lætta ut. d e virkeli lærar eg ska bli altså.;)

D værste me hælga.. burde eg kanskje ikke fokusere så mye på, å væffal ikke bruke mye plass på å skrive så mye om d på en ellers ganske positiv blogg.. men får å si d sånn blei eg mildt sagt ganske så frustrert åver å ikke klare å se et hærsens 3-D åttetall på et stygt, stygt ark! Å den va liksom den "lætte"..! å hvis nån lure, så næi! eg har ikke klart å sett d einda. å d e fræmdeles like irriteranes!

nok om d! eg har væffal hatt ei heilt fantastisk hælg!:D å e så takknæmli får at eg fikk være der me dåkker.:) Får en kongegjeng altså!


"Troens øye ser det, Han gir liv og fred."

Halleluja!

Så deili å kunne gå heim viss man ikke rakk bussn! Eg e frisk!

"Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet.
Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang." Sal. 28,7.

Nån gang sku eg ønske Gud va et menneske akkurat her og no. Får da ville eg gitt han en stor klæm!!