Da Argentina kom til finalen i fotball VM 2014! Og jeg tilfeldigvis var i Buenos Aires...

I går lærte jeg meg en ny sang. 

Den går slik : 

"Brasil, decime que se siente tener en casa a tu papa. 

Te juro que aunque pasen los años, nunca nos vamos a olvidar."

Oversatt betyr det noe slik som dette:

Brasil, si meg hvordan det kjennes å ha pappaen din i huset ditt.

Jeg lover deg at selv om årene går, skal vi aldri glemme det! 

Jeg så semifinalen i VM med Argentina og Nederland hjemme hos mammaen til Laura, hun jeg bor hos her i Argentina. Det var ikke akkurat en så veldig spennende kamp, ikke det at jeg har så peiling på fotball. Men det hører vel med spenningen at det blir scoret noen mål..  Men jeg skal love deg stemningen ble ganske spent mot slutten. En rekke bannskapsord og skriking hører med. Og da det ene målet som argentina scorte ikke ble godkjent, da var det dårlig stemning da! 

Så vant Argentina..! I straffekonkurranse. Da ble det ville tilstander! 

Etter vi hadde hoppet og jublet og slått flasker i veggen for å feire seieren, bestemte vi oss for å dra inn til sentrum. Gatene var fulle av biler som tutet, mennesker som hang ut av vinduer av både biler og hus, dopapir og revet papir i lufta og folk som sang. Det var skikkelig 17. mai-stemning egentlig. 

"Esto es historico!" gjentok de hele tiden. "Dette er historisk." Og tenk, midt i folkemengden var jeg. Dette blir en historie å fortelle barnebarna. Jeg som egemtlig ikke liker fotball engang... 

Argentina!! < 3

Jeg er hjemme i Norge. Nærmere bestemt befinner jeg meg i huset til søstra mi og hennes familie i Oslo. Her blir jeg noen dager til jeg finner ut hva og hvor jeg skal gjøre av meg.

For 5 timer landet flyet mitt fra Buenos Aires, via Paris. For 26 timer siden forlot jeg Buenos Aires. Det føles lenge siden ut, men samtidig ikke. Alt føles rart og tomt. Var alt bare en drøm? Eller drømmer jeg nå? Har det jeg opplevde forandret meg på en slik måte at jeg ikke kan gå tilbake å være den jeg var før jeg dro?

Jeg føler meg beæret av å ha fått så mange gode venner i Argentina. Venner som jeg har fått delt mange gode stunder med. Venner som jeg forhåpentligvis vil ha resten av livet. Det var fælt å dra fra dem. Å forlate Argentina er noe av det verste jeg har gjort..! Men hadde det vært bedre å ikke blitt kjent med noen? Da ville det jo ikke vært så hardt å reise.. Nei. Da velger jeg heller å fylle livet mitt med venner og kjærlighet, om så for en kort stund, enn å leve alene bare for å unngå lidelse.

Nå må jeg bare lære å leve med tanken på at mange av de jeg er veldig glad i bor på andre siden av jorden. Eventyret Buenos Aires har fått en slutt. Kanskje har den en oppfølger en dag, jeg håper det. Jeg lever i trua på at en dag drar jeg faktisk tilbake til Argentina! Det er jo tross alt ikke så veldig langt unna..;)

Du vet du er i Buenos Aires når..

• du spiser middag klokken 21.00, og syns det er litt tidlig for å spise middag.
• du kan dra å stå på skøyter klokken 2 på natta. Sammen med barn. (og ingen syns det er noe rart)
• du helst vil komme deg hjem før klokken 22.00, fordi du ikke vil gå alene hjem på natta.
• du står i kø for å ta buss.
• du alltid blir spurt om du har vekslepenger når du betaler med en 100-lapp.
• (når du gjør skyldsfølelse fordi du betaler med en 100-lapp, og kassadama/selgeren må finne fram vekslepenger fra sin egen lommebok).
• mange av de du ser rundt deg får rundt med en termos og en liten kopp med sugerør i (mate. :p)
• det er helt normalt og se barn gå rundt med trillekofferter. (det brukes istedenfor skolesekk)
• du helst ikke vil gå ut når det regner.
• du ser foreldre som bærer på sovende barn til alle døgnets tider.
• det er noen som har sperret en gate for å demonstrere mot noe, med trommer, klagerop og store plakater.
• du kan få tak i frokost på en kafé klokka 6 på en søndag.
• du høre en ambulanse, politibil eller en brannbil vertfall 5 ganger på en dag. 
• det fra tid til annen kjører forbi en buss, lastet med menn i bare overkropper som henger ut fra vinduene og roper og synger og spiller på trommer. (da vet man at det er en fotballkamp den dagen, for å si det sånn)

Irriterende telefonselger..!

Nån gang bli eg litt irritert på telefonselgera..! I dag va en sånn dag.

Eg våkne av at telefonen min ringe. Eg bruke vanligvis ikke å ta telefonen, sia d e ganske dyrt å drive på å blir ringt til når man e i Argentina. Men sia eg har søkt på en del jobba i norge, så bestemte eg meg for å ta den. I andre enden høre eg en overblid trønder som ringe fra telenor. samtalen lød som følge:

Overblid telefonselger (med irriterende blid stemme) : Jeg ringer fra telenor.
Meg (me forvirra og trøtt stemme sia eg egentli halvsov): ee.. Eg e i Argentina, så eg vil egentli ikke prate no.
Selger: åja! :D Men jeg bare lurte på hvor mange ringeminutter du bruker hver dag.
Meg: eee... (har mæst lyst å legge på, fordi d bynne å bi dyrt) ingen akkurat no..
Selger: (fortsatt me irriteranes blid stemme): Ååå. hvorfor det da?
Meg: fordi eg e i Argentina..! Lande liksom..
Selger: åå.
Meg: så eg vil egentli ikke prate meir, d blir så dyrt.
Selger: du får ha en fin dag da.

Ka me å høre på dem man faktisk ringe til, istedenfor å være så sykt opptatt me d man prøve å få solgt..?

El día que Laura se recibió!

Etter 10 år med studering ble Laura (en av de jeg bor med) ferdig med utdannelsen sin, her i går. Og da kan man ikke gjøre annet enn å kaste egg, mel og barberingskum på henne. Vent nå litt.. Hva i all verden er dette???

Jo, en tradisjon her i Argentina er nemlig slik at når en ferdigutdannet slektning eller venn kommer ut av sin siste eksamen, så står man klar med egg og mel (eller hva man måtte finne det for godt) for å kaste på henne/han. I min forbauselse over denne rare tradisjonene prøvde jeg å komme til bunns i hvor den har sitt opphav, men ingen kunne gi meg et ærlig svar på dette. Det virker som det var en person som bare kom på det en gang, og så har det på en måte blitt hengende igjen. 

Så i går fikk faktisk jeg være med å oppleve dette på nært hold. I tillegg til oss tre av de som bor med Laura, og kjæresten hennes, møtte også familien hennes opp; bestående av mor, stefar, søster, og to brødre. Og ingen andre enn moren hennes var den første til å kaste en hel pose med mel på hodet hennes. Jeg oppholdt meg med trygg avstand og filmet hele situasjonen. Senere lagde jeg en film til Laura som et minne. Jeg tror hun ble veldig glad fordi hun satt gjennom hele filmen og sa:" Å, så fin. Jeg elsker den. Å, Ann. Jeg er glad i deg. wow, haha.. osv." (Noen ganger er det bare så utrulig digg med så ekspressive mennesker!) 

Etterpå samlet alle seg hjemme hos oss. Da kom også kjæresten til broren og mannen til søstra. Vi spiste empanadas, sandwiches, medialunas og sitronpai og drakk mate og brus. Skikkelig feiring! Nå skal vi på en asado (grillings) hos hun vi leier hos, for å feire. Og feiringen fortsetter imorgen når vi skal på Tigre og være på en hytte på en øy hele dagen. Jeg gleder meg!! 

Det var skikkelig artig å få oppleve en ordentlig rar argentinsk tradisjon! Men jeg er ganske glad for at vi ikke har det slik i Norge.. 

Hverdag og kultur!

Selv om d ikke har skjedd så veldi mye nytt her nede, så føle eg d e på tide me en oppdatering om korsn eg har d.

Sakte, men sikkert forbedre eg min spansk. Om ikke på skolen, som eg kunne vært meir fornøyd me, så lære eg masse her heime! Eg har nok blitt ganske mye bedre i språke som eg bare elske, selv om eg ikke alltid kan føle det.

Dagan går me på å fare på skolen, lage mat, prate me di eg bor me, dra ut å spise, og ellers henge me andre venna. Eg har fått meg ei bibelgruppe, som eg går i kvær torsdag.

Ellers e d vældi stort oppstyr her etter Paven blei valgt. Som dåkker heilt sikkert har fått me dåkker e han fra Argentina, og her e d d store samtaleemne. I gaten heng d plakata me paven og innskrifta: "Fransisco, argentino y peronista." Peronista e d største partie i dettan lande, og d e dem som har makta. Men d e splitta følelsa i forhold til dem. Her i går va d en stor manifestasjon utafor "Casa Rosada" (regjeringsbygge), der dem klaga på presidenten og på staten. Argentinera e vældi gla i manifestasjona og i å klage. D e litt kjedeli når dem driv på me sånne ting, for d gjør d så vanskeli å komme seg fram her i byen..

Eg har lært en del om dennan kulturen sia sist. No når eg bor me argentinera, leve eg liksom midt i kulturen! D e spennanes, fordi den e så anneledes enn vårres..! Nåkka av d mest interessange, og til tider vældi irriteranese kulturforskjellen eg har lagt merke til, e i forhold til tid. I Norge når vi sir: "eg kommer no", så betyr d faktisk at no kommer eg. Her, hvis du sir: "Ya voy" som direkte oversatt betyr nøyaktig at du kommer no, så betyr faktisk ikke d at du kommer no.. Neida, d betyr om ei stund. Og når dem sir: Hei! Imårra så stikk vi ut, osv, så betyr ikke d at d e en avtale. Neste dag kan dem godt komme å si at dem ska nåkka totalt anna. I bynnelsen fant eg d veldi rart. Men no har eg blitt vant til å ikke stole heilt på ka dem sir. D e jo litt faktisk litt trist.. Men d må nesten være sånn her. Man kan ikke planlegge dagen sin etter dem, fordi plutselig så blir man sittanes å vente på nån som ikke kommer. Når alle veit d, så går d bra. D e kultur rett og slett.

Eg kunne skrevve ganske mye meir om kultur. Om festing, drikking, dating og kyssing. Men eg trur eg ska spare d til en anna gang.

Klokka e hall 1. eg går å legg meg. D e tili for en argentiner på en lørdagskvell. Eg e ikke argentinsk, eg e norsk. Og for meg e d akkurat passe!

What makes me happy

• å klare noe jeg ikke trodde jeg skulle få til
• å høre på "gladmusikk"
• når jeg får en melding fra en venn jeg ikke har snakket med på lenge
• når jeg blir invitert med på ting
• å snakke spansk
• å lære nye interessante ting
• å møte nye mennesker
• å få god karakter på eksamen
• å ha et måltid sammen med familien min
• å stå på toppen av fjell, og vite at jeg klarte å bestige det
• å være på havet
• å kjøpe noe som jeg lenge har tenkt at jeg trengte
• når noen jeg er glad i gir meg en klem
• når noen lager mat til meg
• de øyeblikkene jeg klarer å nyte livet, uten å bekymre meg
• når noen smiler til meg
• når jeg klarer å gjøre andre glad

Hva gjør deg glad? 

Ahora en español. No fui a la facu hoy. No quería. Asi que necesito estudiar un poquito a casa. ;) 

Bueno. Una lista sobre lo que me alegra:

• hacer algo que no creía que pudía hacer. 
• escuchar musica feliz. 
• cuando recibo un mensaje de un amigo que hace mucho que no nos hablamos. 
• cuando me invitan para hacer algo
• hablar español
• aprender cosas interesantes
• conocer a gente nueva
• sacar una buena nota del examen
• comer con mi familia.
• estar en una montaña, pensando que pude subirla.
• estar en el mar.
• comprar algo que necesito hace mucho.
• cuando alguien que quiero, me da un abrazo.
• cuando alguien me cocina.
• los momentos cuando puedo disfrutar la vida, sin preocupaciónes.
• cuando alguien me sonrie.
• cuando hago felices a los demás.

Que te alegra? 

Anne Gørill finner det komiske i ting..!

Har du noen ganger tenkt på hvor dumt det ser ut at armene våre henger og slenger nedover når vi går?
Det bør du legge merke til neste gang du er ute og går! Det ser faktisk ganske komisk ut!

Intervjuet!

For de som har lyst å se sluttresultatet av det intervjuet som blei laga av meg og to andre jeinte! :)

En dråpe med lykke!

Du står på kjøkkene og lage pannekake. D går kjempebra! Dem brenne seg ikke fast, men snur seg så lett som bare det. Favorittsangan dine står høgt på fra datan din. Du syng og danse att og fram på kjøkkene imellom pannekaken. Det lukte en blanding av oregano og pannekake. Det kommer inn to av de du bor me. Du prate me dem på spansk. De skjønne ka du sir. Dåkker flire og tulle. Du høre lyden fra motorveien fra vindue. Du e gla. Du e aleina i Buenos Aires!! Akkurat no, i dettan øyeblikke, e du ikke redd for nån ting! Hele verden ligg for dine føtter. Du føle at du klare alt! Du e stolt over deg sjøl! Du føle deg heilt fantastisk!

Du nyte øyeblikket, gjemmer det i hjerte ditt, og glemmer det aldri!!!

Entrevista!

Nå føler jeg at dagene begynner å toppe seg litt med spennede ting som skjer!

Det begynte med at Milena, ei av de jeg bor med,  hadde en venn som studerte filmproduksjon. Som eksamensoppgave måtte han finne en utledning som hadde kommet til Buenos Aires for å studere. Og visp, der ble jeg spurt! Så, i går kveld møtte jeg vennen hennes i en annen bydel for å lage intervjuet. "studioet" var i en leilighet til en annen. Han styrte lyden. Så kom det en som styrte kameraet, og en annen som var intervjueren.  Pluss at det var to andre jenter som også skulle intervjues. De var fra Argentina.

Vi ble sittende å vente i 1,5 time på en han som egentlig var intervjueren. Men da han ikke kom, så byttet de person. De puttet litt sminke på meg. Jeg fikk mikrofon. også spilte de inn intervjuet. 3 ganger.. Jeg følte det ble litt falskt i slutten da jeg fortalte enda en gang hva jeg syntes om byen og folket og ja. Nevnte jeg forresten at alt foregikk på spansk? Oh Yeah! Så nå sitter selvsagt perfeksjonisten her og tenker på alt hun sa feil, og glemte og si og alt dette. Kjempebra!

Men som vi sier her: tenian buena onda! ("de hadde gode bølger") Det var god stemning, og jeg syns det var kjempeartig! Artig opplevelse!:)

Vilken dag!

For en dag det har vært! Jeg sitter i senga mi. Klokka er ti over 9 på kvelden, og jeg er bare skikkelig fornøyd over meg selv, og livet generelt egentlig. Elsker du ikke bare sånne dager?! Nå når jeg skal fortelle deg hvorfor jeg er så godt til sinns, klarer jeg ikke helt å sette fingeren på det. Men jeg skal prøve å fortelle hvordan det har vært i dag.

Dagen begynte med 4 timers undervisning. De i seg selv var kanskje ikke verdens mest interessante, men mellom øktene møtte jeg på læreren min fra i fjor. Vi hilste og ja, det var egentlig det. Under en av timene hadde vi døra oppe ut til gangen. Der står plutselig en kompis jeg møtte i kantina i fjor og geiper til meg. Gøy. Når jeg skal gå ut av universitetet møter jeg på en annen kompis jeg ble kjent med i fjor under timene der vi snakkertspansk med frivillige. Og mens jeg står og prater med han kommer først en kompis, så enda en! Begge hilser meg med et kyss. Det var liksom sånn: wow, jeg har venner!;) Etterpå møtte jeg en annen kompis, det var avtalt da, og vi stakk til Puerto Madero og spiste Churripan.

Klokken 8 på kvelden dro jeg til en dame som går i den kirka jeg besøkte forrige søndag, til en slags bibelgruppe. Det var konge! Det varte i en time, og jeg kom akkurat hjem derfra.

Da jeg begynte å skrive blogginnlegget hadde jeg tenkt å avslutte med: hmm. hva blir det neste som skjer i dag?
Men nå fant akkurat jeg og en av de jeg bor med, ut at vi skal dra å spise is for å feire at hun sto på eksamen! :) For en dag!

Un dia relindo, viste?!

Suksess!

Jeg hater å handle. Eller, der tok jeg kanskje litt hardt i. Men jeg misliker handling sterkt! Det tar derfor vanligvis ganske lang tid mellom når jeg tenker at jeg trenger noe, til jeg faktisk går å kjøper det. Men jeg fikk meg en liten tankevekker da jeg så en uteligger som hadde mindre slitte joggesko enn meg..!

I dag var jeg innom noen klesbutikker på første gang på flere uker.. Jeg hadde ikke egentlig tenkt å kjøpe noe, men jeg mener det er viktig å kunne gå inn i en klesbutikk uten å føle at man må kjøpe noe. Det øver jeg meg på. Samtidig vil jeg gjerne gå inn i en butikk, og kjøpe noe uten at jeg har planlagt det på forhånd. Hvis du skjønner hva jeg mener. Antagligvis ikke, fordi du forhåpentligvis har et helt normalt forhold til butikker.. Men uansett! Det hadde vært fint å kunne gjort.

I litt over to uker har jeg tenkt på at jeg måtte skaffe meg en ny pute. Den jeg har er stor og hard, og helt umulig å ligge på. I dag dro jeg endelig til en plass jeg hadde fått anbefalt å kjøpe puter på. Siden jeg ikke fant en buss som gikk direkte, fant jeg ut at jeg skulle gå de 40 minuttene det tok. Og tror du ikke jeg fant en på tilbud også! Typisk min flaks. (Ifølge enkelte..) Du aner ikke hvor  fantastisk fornøyd jeg var med meg selv da jeg gikk til derfra! Ny pute: check!

Så hyggelig..!

D har vorre en rar dag. Eg har opplevd litt av kvært mens eg har vært her nede, og eg må innrømme at dettan har vorre nåkka av d mæst kleinaste.. Eg ska ikke legge så mye ut som akkurat ka dagen gikk ut på, men eg ska nevne at den inngikk en sjenert argentiner med litt dåli sosial kompetanse, tre norske jente som etterkvært gikk tom for samtaleemna, og 3 tima før de andre gjestan kom til middag...

Dagens hendelse får meg til å tenke på en ting. E d nåkka som heite å være for hyggeli? Eg meine, kor langt ska man strekke seg for å være hyggelig me andre? Og e man egentli hyggelig når den einaste grunnen til at man e me folk e fordi man får dåli samvittiheit av å takke nei til invitasjonen?
Kanskje fins d folk som blir kjempeglad bare fordi man heng litt sammen me dem, uten at man kanskje har så mye å snakke om. Men e d slemt å henge me andre "bare" for å være hyggelig? Eller burde man alltid være ærlig og si at man ikke har nåkka lyst å være ilag me persona man merke man ikke har nåkka til felles me?


-Nån tanka fra ei som føle at ho nån gang kan være "for" hyggelig..-

Centro Cristiano Principe de Paz

I dag tenkte eg at eg sku prøve å finne meg ei kirke å gå i. I gate Bolivar, ikke langt unna fra der eg bor, fant eg ei evangelisk kirke. Da eg kom inn så eg sikkert litt lost ut, fordi d va ei dama der som sa hei til meg me en gang, og lurte på om d va første gang eg va innom. Ho sku gå, men presenterte meg for nån andre dame der, som eg fikk sitte me. Eg følte meg veldi velkommen! Eg har funne ut at typiske kristne møta her i byen bynne me 1 timers sang. Eg trur d e fordi argentineran e litt meir løusreven fra d vi kalle for punktlighet. D ryr liksom folk inn fra da d ska bynne til nesten heilt i slutten.

Etter sangen, som va ganske energisk og "jublende", va d bønn for de nye som va kommen. Eg fikk ei bok der d sto ka dennan kirka sto for, og et skjema eg kunne fylle ut hvis eg ville at kirka sku kontakte meg.

Så va d preken. Mannen som hadde prekenen, snakke veldig tydelig og eg fikk me meg kanskje 90% av innholde. Meget fornøyd!:)

Etterpå va d ofring, og den va litt spesiell. Man kunne få konvolutta og ha penga oppi (eg trur vertfall d va penga dem hadde oppi dem..) åsså kom folk fram og holdte opp konvoluttan mens pastoren bedde for dem. Etterpå kunne man komme fram og bare legge penga i nån andre beholdera som va der.

Heilt til slutt ville pastoren at vi sku reise oss for å be. Mange gikk fram og stilte seg foran "scenen". Kanskje 50 stykka. Åsså bynte pastoren og be for to og to ved å holde hendern på hode demmers. Samtidig som han jore d, va d to manna som kom og stilte seg bak di som blei bedt for. Eg syns d virka litt rart, så eg måtte følge ekstra godt me ka som skjedde. Og da eg så at folk plutselig bare datt sammen, skjønte eg koffør dem va der. Ei dama kom og la på dem et blått teppe. Dem lå der ei stund, åsså røyste dem seg. D va liksom ingen som syns d va nåkka rart. Bortsett fra meg da..

Eg tenkte at d sku være en slutt, men mens pastoren bedde for de som fortsatt sto framme, så begynte folk å gå. Da d nesten va bare meg igjen, så fant eg ut at d va på tide å gå.

Eg hadde en god følelse av kirka, selv om den va nok litt vel meir katismatisk og livlig enn e vant me. Men d va godt å være me andre kristne og synge og høre fra bibelen. Eg satse på å dra tilbake dit!

Ya empezé a estudiar!

Tenker det er på tide med en oppdatering herfra. Vi begynte på skolen på mandag, med en test for å sjekke hvilket nivå vi lå på. I går hadde vi 2 timer med forelesning, og i dag fortsatte vi med 2 timer med språkseminar. Det er på seminarene vi "lærer" spør du meg. Da er vi bare 7 stykker med én lærer, og vi får annledning til å snakke mer. Denne gangen har jeg havnet på gruppe med folk som har litt vel mye mer kunnskap i spansk enn meg. Ei har bodd 1 år i Argentina før, ei anna har pappa som er herfra, og flere har nok hatt spansk mange år på skolen fra før. Så jeg følte meg ikke veldig høy i hatten der jeg klarte å stotre fram mine setninger om hvor jeg kom fra og hva jeg het. Jeg er nok bedre skriftlig.. Men, ikke tenk på det! I år skal det læres masse spansk! Jeg kommer til å si masse feil, men det må man jo for å lære..! Kjempebra!

Estoy en Argentina de nuevo!

Akkurat no sitt eg i stua vårres i leiliheita eg ska bo i di neste 3 månan. Eg e frykteli fornøyd me plassn. Både lokale, beliggenheita og folkan som bor her. No blir d jammen meg masse spansksnakking framover! Heile dagen faktisk! Sia eg ikke e heilt frisk, har eg prøvd å sovve mestepartn av dagen. Eg skriv prøvd fordi d e veldi varmt, så d nesten e umuli å sovne. Prøve å la være å tenke på d, for eg ska om en litn rato gå å legge meg igjen.

D e heilt sykt å være tilbake. Akkurat som en drøm. En drøm at eg va borte, eller en drøm at eg e her no. Litt usikker. Men en ting e sikkert, syke eg bi å dø av savn når eg drar tilbake til Norge i slutten av april..!

Du vet du tar spanskeksamen i Argentina når..

• du hilser personen som gir deg kandidatnummeret, med et kyss.

• du får servert te av eksamensvakten.

• maten du har tatt med deg består blant annet av ett stykk alfajores.

• du føler du jukser på eksamen når du snakker litt med eksamensvakten mens du tar deg en luftepause. 

Nok flause for en dag

På søndag tok vi tog ut av byen for å være med på en fest som ble holdt for å samle inn penger til et prosjekt for å hjelpe fattige i nord. Togturen tok omtrent 3 kvarter og kostet nøyaktig 2 pesos tur-retur. (Jeg skjønner ikke helt hvordan de har råd til å drive disse togene altså..) Plassen vi dro til het Berazategui, en liten by som ligger sørvest for hovedstaden.

Da vi kom fram rundt 2-tiden var grillingen allerede i gang, og vi kunne kjøpe Chorripan, Asado, Tarta eller Pai til en veldig billig penge. Så ble det ønsket velkommen en haug med ganger, på både spansk og engelsk. Det var tydelig at de syns det var stas med norske, svenske, danske og tyske gjester, og dette ble gjentatt flerfoldige ganger i velkomstalen. Hyggelig å bli satt pris på da..

Vertfall da, nå kommer jeg til det flaue..! Da vi satt ute og nøt varmen og sola, kom det to norske damer bort til oss. Senere fant jeg ut at disse to var sendt fra Høgskolen i Vestfold for å kvalitetssikre utdannelsen her. De spurte om vi hadde lyst å være med å synge en sang som en underholdning på festen. De syns kanskje det ville vært mindre flaut om vi var en hel gjeng med norske som sang. 8 av oss studenter ble med.. Vi fikk vite at vi skulle synge "Dum og deilig". Flott at jeg kunne teksten på den.. Eller kanskje ikke. Det ble miming og gøuling i refrenge. Nevnte jeg at det var en ganske stor fest? Kanskje 200 folk var samlet. Så der sto jeg da, og sang som bare det på en norsk sang jeg verken kunne teksten eller melodien ordentlig på. Og for å få stemningen litt mer opp, så prøvde vi å danse litt til syngingen. Ja, det var flaut!

Om ikke det var nok! Etterpå var det andre grupper som spilte og sang. Ok, de kan ikke sammenlignes med den norske lille gruppa vi var, disse var profesjonelle. De spilte folkemusikk fra Argentina, og mange danset en spesiell dans til. Denne dansen var slik at man sto rett ovenfor hverandre, med hendene ut til siden og opp i været, også gikk man fram og tilbake mens man krysset hverandre og knipset med hendene. Det så ganske gøy ut faktisk. Plutselig, mens jeg sitter og aner fred og ingen fare, så kommer det en argentiner og spør om jeg vil danse. Jeg bare:" ee. Yo no se el baile. Nunca bailé." (jeg kan ikke dansen, jeg har aldri danset) Men han ga seg ikke. Så jeg tenkte at det kunne jo være morsomt å prøve. Det så jo ikke SÅ vanskelig ut. Men haha!! Det var det! Jeg sto der som en annen tufs med hendene i været, og prøvde desperat og følge med på hva de andre damene gjorde. Man skulle nemlig bevege seg i takt samtidig, alle på en gang liksom. Hahaha! Ja, jeg prøvde mitt beste da. Etter tre danser, fant argentineren ut at det var et håpløst prosjekt, og ga meg en klem mens han flirte høgt. jaja.. Men det var gøy da!

Varme!

Ser fram til ei go og varm uka her i Buenos Aires..!