Entrevista!

Nå føler jeg at dagene begynner å toppe seg litt med spennede ting som skjer!

Det begynte med at Milena, ei av de jeg bor med,  hadde en venn som studerte filmproduksjon. Som eksamensoppgave måtte han finne en utledning som hadde kommet til Buenos Aires for å studere. Og visp, der ble jeg spurt! Så, i går kveld møtte jeg vennen hennes i en annen bydel for å lage intervjuet. "studioet" var i en leilighet til en annen. Han styrte lyden. Så kom det en som styrte kameraet, og en annen som var intervjueren.  Pluss at det var to andre jenter som også skulle intervjues. De var fra Argentina.

Vi ble sittende å vente i 1,5 time på en han som egentlig var intervjueren. Men da han ikke kom, så byttet de person. De puttet litt sminke på meg. Jeg fikk mikrofon. også spilte de inn intervjuet. 3 ganger.. Jeg følte det ble litt falskt i slutten da jeg fortalte enda en gang hva jeg syntes om byen og folket og ja. Nevnte jeg forresten at alt foregikk på spansk? Oh Yeah! Så nå sitter selvsagt perfeksjonisten her og tenker på alt hun sa feil, og glemte og si og alt dette. Kjempebra!

Men som vi sier her: tenian buena onda! ("de hadde gode bølger") Det var god stemning, og jeg syns det var kjempeartig! Artig opplevelse!:)

Vilken dag!

For en dag det har vært! Jeg sitter i senga mi. Klokka er ti over 9 på kvelden, og jeg er bare skikkelig fornøyd over meg selv, og livet generelt egentlig. Elsker du ikke bare sånne dager?! Nå når jeg skal fortelle deg hvorfor jeg er så godt til sinns, klarer jeg ikke helt å sette fingeren på det. Men jeg skal prøve å fortelle hvordan det har vært i dag.

Dagen begynte med 4 timers undervisning. De i seg selv var kanskje ikke verdens mest interessante, men mellom øktene møtte jeg på læreren min fra i fjor. Vi hilste og ja, det var egentlig det. Under en av timene hadde vi døra oppe ut til gangen. Der står plutselig en kompis jeg møtte i kantina i fjor og geiper til meg. Gøy. Når jeg skal gå ut av universitetet møter jeg på en annen kompis jeg ble kjent med i fjor under timene der vi snakkertspansk med frivillige. Og mens jeg står og prater med han kommer først en kompis, så enda en! Begge hilser meg med et kyss. Det var liksom sånn: wow, jeg har venner!;) Etterpå møtte jeg en annen kompis, det var avtalt da, og vi stakk til Puerto Madero og spiste Churripan.

Klokken 8 på kvelden dro jeg til en dame som går i den kirka jeg besøkte forrige søndag, til en slags bibelgruppe. Det var konge! Det varte i en time, og jeg kom akkurat hjem derfra.

Da jeg begynte å skrive blogginnlegget hadde jeg tenkt å avslutte med: hmm. hva blir det neste som skjer i dag?
Men nå fant akkurat jeg og en av de jeg bor med, ut at vi skal dra å spise is for å feire at hun sto på eksamen! :) For en dag!

Un dia relindo, viste?!

Suksess!

Jeg hater å handle. Eller, der tok jeg kanskje litt hardt i. Men jeg misliker handling sterkt! Det tar derfor vanligvis ganske lang tid mellom når jeg tenker at jeg trenger noe, til jeg faktisk går å kjøper det. Men jeg fikk meg en liten tankevekker da jeg så en uteligger som hadde mindre slitte joggesko enn meg..!

I dag var jeg innom noen klesbutikker på første gang på flere uker.. Jeg hadde ikke egentlig tenkt å kjøpe noe, men jeg mener det er viktig å kunne gå inn i en klesbutikk uten å føle at man må kjøpe noe. Det øver jeg meg på. Samtidig vil jeg gjerne gå inn i en butikk, og kjøpe noe uten at jeg har planlagt det på forhånd. Hvis du skjønner hva jeg mener. Antagligvis ikke, fordi du forhåpentligvis har et helt normalt forhold til butikker.. Men uansett! Det hadde vært fint å kunne gjort.

I litt over to uker har jeg tenkt på at jeg måtte skaffe meg en ny pute. Den jeg har er stor og hard, og helt umulig å ligge på. I dag dro jeg endelig til en plass jeg hadde fått anbefalt å kjøpe puter på. Siden jeg ikke fant en buss som gikk direkte, fant jeg ut at jeg skulle gå de 40 minuttene det tok. Og tror du ikke jeg fant en på tilbud også! Typisk min flaks. (Ifølge enkelte..) Du aner ikke hvor  fantastisk fornøyd jeg var med meg selv da jeg gikk til derfra! Ny pute: check!

Så hyggelig..!

D har vorre en rar dag. Eg har opplevd litt av kvært mens eg har vært her nede, og eg må innrømme at dettan har vorre nåkka av d mæst kleinaste.. Eg ska ikke legge så mye ut som akkurat ka dagen gikk ut på, men eg ska nevne at den inngikk en sjenert argentiner med litt dåli sosial kompetanse, tre norske jente som etterkvært gikk tom for samtaleemna, og 3 tima før de andre gjestan kom til middag...

Dagens hendelse får meg til å tenke på en ting. E d nåkka som heite å være for hyggeli? Eg meine, kor langt ska man strekke seg for å være hyggelig me andre? Og e man egentli hyggelig når den einaste grunnen til at man e me folk e fordi man får dåli samvittiheit av å takke nei til invitasjonen?
Kanskje fins d folk som blir kjempeglad bare fordi man heng litt sammen me dem, uten at man kanskje har så mye å snakke om. Men e d slemt å henge me andre "bare" for å være hyggelig? Eller burde man alltid være ærlig og si at man ikke har nåkka lyst å være ilag me persona man merke man ikke har nåkka til felles me?


-Nån tanka fra ei som føle at ho nån gang kan være "for" hyggelig..-

Språk!

Veit dåkker ka eg nettopp innså? Eg kan skrive på fem forskjellige språk!

Vet dere hva jeg nettopp innså? Jeg kan skrive på fem forskjellige språk!

Veit de kva eg nettopp innsåg? Eg kan skrive på fem ulike språk!

Do you know what I just realized? I can write in five different languages!

Saben lo que recien me di cuenta? Puedo escribir en cinco distintos idiomas!

Centro Cristiano Principe de Paz

I dag tenkte eg at eg sku prøve å finne meg ei kirke å gå i. I gate Bolivar, ikke langt unna fra der eg bor, fant eg ei evangelisk kirke. Da eg kom inn så eg sikkert litt lost ut, fordi d va ei dama der som sa hei til meg me en gang, og lurte på om d va første gang eg va innom. Ho sku gå, men presenterte meg for nån andre dame der, som eg fikk sitte me. Eg følte meg veldi velkommen! Eg har funne ut at typiske kristne møta her i byen bynne me 1 timers sang. Eg trur d e fordi argentineran e litt meir løusreven fra d vi kalle for punktlighet. D ryr liksom folk inn fra da d ska bynne til nesten heilt i slutten.

Etter sangen, som va ganske energisk og "jublende", va d bønn for de nye som va kommen. Eg fikk ei bok der d sto ka dennan kirka sto for, og et skjema eg kunne fylle ut hvis eg ville at kirka sku kontakte meg.

Så va d preken. Mannen som hadde prekenen, snakke veldig tydelig og eg fikk me meg kanskje 90% av innholde. Meget fornøyd!:)

Etterpå va d ofring, og den va litt spesiell. Man kunne få konvolutta og ha penga oppi (eg trur vertfall d va penga dem hadde oppi dem..) åsså kom folk fram og holdte opp konvoluttan mens pastoren bedde for dem. Etterpå kunne man komme fram og bare legge penga i nån andre beholdera som va der.

Heilt til slutt ville pastoren at vi sku reise oss for å be. Mange gikk fram og stilte seg foran "scenen". Kanskje 50 stykka. Åsså bynte pastoren og be for to og to ved å holde hendern på hode demmers. Samtidig som han jore d, va d to manna som kom og stilte seg bak di som blei bedt for. Eg syns d virka litt rart, så eg måtte følge ekstra godt me ka som skjedde. Og da eg så at folk plutselig bare datt sammen, skjønte eg koffør dem va der. Ei dama kom og la på dem et blått teppe. Dem lå der ei stund, åsså røyste dem seg. D va liksom ingen som syns d va nåkka rart. Bortsett fra meg da..

Eg tenkte at d sku være en slutt, men mens pastoren bedde for de som fortsatt sto framme, så begynte folk å gå. Da d nesten va bare meg igjen, så fant eg ut at d va på tide å gå.

Eg hadde en god følelse av kirka, selv om den va nok litt vel meir katismatisk og livlig enn e vant me. Men d va godt å være me andre kristne og synge og høre fra bibelen. Eg satse på å dra tilbake dit!

Ya empezé a estudiar!

Tenker det er på tide med en oppdatering herfra. Vi begynte på skolen på mandag, med en test for å sjekke hvilket nivå vi lå på. I går hadde vi 2 timer med forelesning, og i dag fortsatte vi med 2 timer med språkseminar. Det er på seminarene vi "lærer" spør du meg. Da er vi bare 7 stykker med én lærer, og vi får annledning til å snakke mer. Denne gangen har jeg havnet på gruppe med folk som har litt vel mye mer kunnskap i spansk enn meg. Ei har bodd 1 år i Argentina før, ei anna har pappa som er herfra, og flere har nok hatt spansk mange år på skolen fra før. Så jeg følte meg ikke veldig høy i hatten der jeg klarte å stotre fram mine setninger om hvor jeg kom fra og hva jeg het. Jeg er nok bedre skriftlig.. Men, ikke tenk på det! I år skal det læres masse spansk! Jeg kommer til å si masse feil, men det må man jo for å lære..! Kjempebra!

Estoy en Argentina de nuevo!

Akkurat no sitt eg i stua vårres i leiliheita eg ska bo i di neste 3 månan. Eg e frykteli fornøyd me plassn. Både lokale, beliggenheita og folkan som bor her. No blir d jammen meg masse spansksnakking framover! Heile dagen faktisk! Sia eg ikke e heilt frisk, har eg prøvd å sovve mestepartn av dagen. Eg skriv prøvd fordi d e veldi varmt, så d nesten e umuli å sovne. Prøve å la være å tenke på d, for eg ska om en litn rato gå å legge meg igjen.

D e heilt sykt å være tilbake. Akkurat som en drøm. En drøm at eg va borte, eller en drøm at eg e her no. Litt usikker. Men en ting e sikkert, syke eg bi å dø av savn når eg drar tilbake til Norge i slutten av april..!