I går lærte jeg meg en ny sang.
Den går slik :
"Brasil, decime que se siente tener en casa a tu papa.
Te juro que aunque pasen los años, nunca nos vamos a olvidar."
Oversatt betyr det noe slik som dette:
Brasil, si meg hvordan det kjennes å ha pappaen din i huset ditt.
Jeg lover deg at selv om årene går, skal vi aldri glemme det!
Jeg så semifinalen i VM med Argentina og Nederland hjemme hos mammaen til Laura, hun jeg bor hos her i Argentina. Det var ikke akkurat en så veldig spennende kamp, ikke det at jeg har så peiling på fotball. Men det hører vel med spenningen at det blir scoret noen mål.. Men jeg skal love deg stemningen ble ganske spent mot slutten. En rekke bannskapsord og skriking hører med. Og da det ene målet som argentina scorte ikke ble godkjent, da var det dårlig stemning da! 
Så vant Argentina..! I straffekonkurranse. Da ble det ville tilstander! 
Etter vi hadde hoppet og jublet og slått flasker i veggen for å feire seieren, bestemte vi oss for å dra inn til sentrum. Gatene var fulle av biler som tutet, mennesker som hang ut av vinduer av både biler og hus, dopapir og revet papir i lufta og folk som sang. Det var skikkelig 17. mai-stemning egentlig.
"Esto es historico!" gjentok de hele tiden. "Dette er historisk." Og tenk, midt i folkemengden var jeg. Dette blir en historie å fortelle barnebarna. Jeg som egemtlig ikke liker fotball engang...
