FOKUS

Å være lærer handler i stor grad om å sette fokus. Det handler om å fokusere på elevene, se de hver dag. I deres læring, i deres hverdag. Hvordan har de det? Hvor er de kommet i sin utvikling? Har de nådd målene de burde nå?

Det handler om å være fokusert på læreplanen, om å ha målene vi skal nå i fokus. Hver time må vi tenke at det vi driver på med i timen er begrunnet ut fra lærerplanen og de lokale målene.

Som lærer må jeg sette i fokus uønsket adferd. Hva skal vi gjøre for å få elevene til å jobbe stille, men samtidig få lov å prate litt med sidemannen? Hvordan skal vi få den ene eleven å slutte å baksnakke, slik at de andre kan like han. Vi må ha i fokus hvordan vi skal gå inn rolig, rekke opp hånda når noen vil si noe.

Samtidig må vi ha i fokus på det som blir pålagt oss av ledelsen og de over dem. Nasjonale prøver, Osloprøver og andre prøver som skal bli gjennomført. Vi skal ha utviklingsamtaler, foreldremøter og avslutninger. Vi må fokusere på de skriftlige vurderingene som blir skrevet to ganger i året.

Det er i det hele og store, mye fokusering på jobb. Det er litt det jobben min går ut på. Å velge ut hvor vi skal sette fokuset nå, og hvordan vi skal gjøre det, og hvor lenge vi skal holde dette fokuset. Det er gøy! Men selvsagt ganske slitsomt og stressende til tider. Men så lenge en fokuserer på en ting av gangen, så går det greit! Så lærer man å stille inn fokuset sitt etterhvert.

Har du lagt merke til det?

Noen ganger tar jeg meg selv i å være redd for å slutte å finne verden og naturen interessant. Jeg er naturfagslærer, og i noen øyeblikk midt i timen kan det plutselig gå det opp for meg hvor utrulig kult naturen er satt sammen, at jeg bare gløder av engasjement og interesse for faget. Men så har jeg tenkt: dette kan vel ikke vare for evig. Om 10 år, når jeg har undervist i naturfag i 10 år, kommer det fortsatt til å være ting jeg ikke har syns var kult eller blir fascinert over?

I denne uka stod jeg ute i skolegården og hadde inspeksjon, og kom i prat med en kollega som snart går av med pensjon. Hun stod og studerte en blodlønn som hadde grønne blad, istedenfor røde, som de har til vanlig. "Det har jeg aldri lagt merke til før." sa hun. I mitt stille sinn tenkte jeg: "Åj, har du virkelig ikke lagt merke til det før nå, du som er ganske mye eldre enn meg." På samme tid ble jeg betrygget på at verden er så full av ting å legge merke til at vi kommer nok aldri til å slutte å se nye ting. Naturen er jo bare helt fantastisk!

Treningsblogg

Som dere sikkert alt vet fra før av, er ikke dette en treningsblogg. Og ikke har den tenkt til å bli det heller. Jeg har absolutt ikke nok kompetanse til å gi noen som helst råd i dette området, men jeg har en del tanker om trening likevel jeg.

Jeg kan nok ikke skryte på meg å være en av de personene som trener regelmessig, som er i god form og som sier at de elsker å trene. Nei, jeg er ikke helt der. Men jeg er derimot der at jeg syns trening er artig, og jeg har absolutt tenkt å begynne å gjøre det litt oftere enn jeg har gjort hittil i år. Jeg er alt i gang!

Ikke all trening er like gøy. sykling, svømming og jogging har jeg funnet ut er ikke helt noe for meg. Joda, det var gøy når jeg etterhvert klarte å jogge i 15 minutter uten å stoppe, men det var ikke sånn at jeg våknet opp og tenkte: "jess! i dag skal jeg jogge! jeg gleder meg!" Sånn har det vært noen ganger hvis jeg skulle på aerobic, zumba, step eller puls. Jeg vet ikke helt hva det er med disse treningstypene som gjør at jeg liker de så godt. Kanskje er det en blanding av at man rører seg fort til musikk i til tider vanskelige og utfordrende bevegelser. Opplevelsen av å mestre blir så tydelig. Også gjør musikken meg glad! Og etterpå når man ligger på matten får å tøye ut, og svetten bare renner nedover ansiktet fordi du har hoppet opp og ned de siste 60 minuttene, og du kjenner det forferdelig sliten, og du vet at du klarte det, DET er digg det! Jeg elsker de siste minuttene når man ligger der og kjenner på alt det! Jeg elsker det så høyt at jeg helt glemmer av at for 10 minutter siden hatet jeg å trene fordi jeg var så sliten at jeg hadde blodsmak i munnen. (Hm.. lurer på om det er litt sånn når man har født et barn. ok, det var en digresjon.)

Nok snakk om trening. Nå håper jeg bare at armene mine slutter å skjelve sånn etter styrketrening at jeg klarer å fikse meg litt mat..!

Du klarer alt!

Jeg sitter i stua hjemme på Teisen og er veldig fornøyd over meg selv! (jeg prøvde å ta et bilde av meg for å vise dere hvor fornøyd jeg var, men det kom liksom ikke frem på den måten jeg ville. så jeg bilde ble droppet, for å si det sånn.) hvorfor så fornøyd spør du? 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men med meg så blir jeg så fantastisk fornøyd over meg selv når jeg får gjort noe som jeg egentlig syns er litt skummelt eller noe jeg ikke har gjort før. En har liksom aldri gjort det før, og en er ikke helt sikker på hvordan en skal gjøre det. Sjansen for å mislykkes er til stede, og det krever noe ekstra av deg å få gjennomført det. Med meg kan det noen gang handle om latterlig enkle ting, sånn som å få kjøpt månedskort på bussen eller å bestille spotify premium-abonnement. Andre ganger er det større, mer kompliserte ting som å bestille forsikring eller en flyreise til Buenos Aires. Men, en kan jo ikke la seg styre av redsler for å mislykkes, vertfall har ikke jeg tenkt å la det få styre meg! Da bør man heller bare spørre seg selv hva det er man ønsker, overføre fokuset helt over på det og hvordan du skal få det til. Og så bare gjøre det! Da skal jeg love deg at du vil bli skikkelig fornøyd med deg selv etterpå! og kanskje blir du overrasket over hva du kunne få til når du faktisk bare bestemte deg for å gjøre det du ville. 

I dag er jeg kjempefornøyd over meg selv fordi jeg endelig skaffet meg medlemskap i et treningsstudio! Jeg bare dro ned dit og fikset det! Det var gjort på under 10 minutter! Tenk det, så lett var det! Kjempebra!