Norsk er et ganske bra språk. Jo mer jeg studerer et annet språk, jo
mer liker jeg mitt eget. Og jo mer lærer jeg mitt eget! Det er så
utrulig deilig og bare snakke i vei på norsk! uten å bruke et eneste
sekund på å tenke på hvem som er subjektet i setningen, eller om dette
er noe som skjedde bare den ene gangen i fortid, eller om det egentlig
er en beskrivelse av fortiden eller om det jeg sier egentlig er en for å
påvirke den andre personen....
Når det er sagt, så går
det mye bedre å ordlegge seg på dette nye språket jeg prøver å lære
meg. Det kommer absolutt veldig mye gramatisk ukorrekt ut, men så lenge
den jeg prater med forstår hva jeg prøver å formidle, så prøver jeg å
være fornøyd! Det er ikke fullt så konge når de ikke forstår.. Menmen.
"Learn to fail, or fail to learn!" Jeg elsker det sitatet.
Som
i alle læringsprosesser, skjer utviklen så sakte at man ikke helt for
den med seg. Har jeg egentlig blitt bedre i spansk siden jeg kom hit?!
Hvis man blir for opptatt av alt man ikke har lært enda, og alt man ikke
mestrer, kommer motløsheten. Det er egentlig ganske vilt at man setter i
gang med et så stort prosjekt som det å lære seg et nytt språk. Jeg
kommer jo aldri til å kunne snakke det flytende. Det kommer alltid til å
være maaaasse jeg ikke forstår. Likevel, ved kun å fokusere på akkurat det som er temaet for timen i dag og lære seg det, så klarer man å se bort fra alt man ikke kan og man kan rose seg selv for at vertfall akkurat dette, det kan jeg!Så får jeg lære med det andre en annen dag.
Så,
kjempebra! Da ska eg bare fortsette med min haltende spansk, som sakte,
men sikkert blir bedre. Vertfall håper jeg det. Vertfall er det det folk sier til meg. Lykke til til alle
dere andre som også har et stort prosjekt gående! Husk at du blir bedre, selv om utviklingen/læringen ikke kan ses fra dag
til dag.
"For Gud gav oss ikke motløshetens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar