Om mormor, husk og facebook!

De siste dagene har jeg vært på besøk hos mormor. Og da blir det jo som vanlig en del snakking om krigen, om hvordan det var i gamle dager og generelt om folk og fe. Det er helt utrulig hvor god husk en gammel dame på 88 år har. Jeg som så vit klarer å huske når min egen søster har bursdag..!

Men så er det jo en helt annen informasjonskilde jeg har enn henne. Hun snakker i telefonen en gang om dagen, og får vite de aller viktigste nyhetene gjennom venner og slekninger. Om det er noen som er død, skal gifte seg, har fått ny jobb, eller har fått barn. Mens jeg derimot åpner facebook og for vite hva en som jeg gikk på skolen med for 10 år siden spiste til middag, eller hvor stor fisken søskenbarnet mitt fanget i går, eller hvor mange kilometer en kompis sprang i går.

Det jeg har lagt merke til ved min egen husk, er at det er utrulig vanskelig å huske årstallet for da min søster giftet seg, eller hvilket år pappaen min begynte i ny jobb, eller hvilken utdanning var det egentlig venninna mi nettopp fullførte. Og jeg tror det kan være på grunn av all informasjonen som stadig bombarderer meg. Og ikke bare får jeg vite om min nære venner og min slekt, men fra alle og enhvermann som jeg har godtatt som venn på facebook. Og jeg trur det er vanskeligere for hjernen min og skille ut viktig fra uviktig informasjon om folk. Det blir for mye å huske rett og slett. De viktige opplysningene og de uviktige tingene blir en stor røre, og det blir vanskelig å trekke ut det viktigste.

Samtidig er det jo et poeng at jeg faktisk ikke trenger å huske slike opplysninger. Det er ikke krise hvis jeg glemmer noe. Hvis jeg trenger å vite de, ligger de jo på internett. Som oftes da. Da er det anneledes for mormor. Om hun glemmer noe, så er det borte. Kan ikke hentes frem igjen, så lenge hun ikke har notert det eller fortalt det til noen andre.Det er altså her jeg kommer inn i bildet.

Det blir spennende å se hvordan det blir når jeg en dag er mormor og forteller mitt barnebarn om mine gamle dager. Eller kanskje jeg rett og slett bare sender henne en link på facebook, så får hun lese om det selv. Selv om det ville vært et utrulig tap, spør du meg! Hva er vel bedre enn å sitte å høre på historier og hvordan livet var fra en "glemt" tid fra sin egen mormor?