Utforskning av skriftsspråke

Ok, no ska eg gjøre et lite forsøk!:)

Eg ser vanskeligheten av å lese på dialektar! Når vi begynne å lære oss å lese må vi først lydere oss frem, fonem for fonem, til vi forstå korleis ord vi les. Men etterkvart kan vi bare se på orde, for så å vite korleis ord d e. da har vi automatisert orde, og vi les bare ordbilde. I dialekt skriv vi bare fonetisk. I mi dialekt vil d si at eg bytte ut mange e-a me æ-a, fordi eg har mange æ-a i mi dialekt. og dermed ødelegg eg ordbilde, og det blir ikke like lett å kjenne d igjen.

Men for at d ska bli lettere for dere å lese mi dialekt, har eg funne ut at eg vil skrive me en blanding av ord fra nynorsk og bokmål, og elles kutte ut alle di stumme bokstavan vi har i skriftsspråke vårt. Når eg nesten bare bruke ord som du antageli har automatisert, og kan lese ordbilde av, blir d i følge mine tanker masse lettar å lese d eg har skreve no, enn på rein dialekt!;)

En anna ting e at når Ivar Aasen skapte nynorsken, fant han ut at nokon ganga uttaler vi e som æ. i f.eks der, jeg, er. osv. Så d vil eg og prøve på. Dette blir nesten et lite forsøk på korleis samnorsk hadde fungert i praksis..

I går va eg heile dagen hos Therese! Faktisk i 11 timar! vi snakka KRL, eg sov mens ho tok oppvasken, laga middag, kjørte på butikken, å så på film. Va rikti så hyggeli!:) Å, noe enda meir hyggeliare va at eg fikk en bli-frisk-gave!:D Et sitteunderlag som eg kommer til å ha bruk for når eg bi frisk. d va skikkeli koseli altså! D va blått, og "AG" sto neders i hjørne. Tok bilde av d, men får d ikke over til dataen akkurat no, så d får bli en anna gang.:) Men, dere kan jo stole på meg når eg sier d va fint!;)

ok, korleis syns dere at samnorsken fungerte? opplevelsen av å skrive slik va vertfall at d tok lenger ti enn bare å skrive på dialekt. dessuten når en skriver bokmål har en på en måte en indre stemme i seg som sier korleis en skal skrive, når man plutselig prøver å samkjøre dialekta å bokmål og nynorsk e d 3 stemmar å høre på. jaja, prøvde no vertfall!;)