Livet er så rart.
I det ene øyeblikket ligger du på en strand sammen med en du er glad i, og nyter sola og varmen.
Neste øyeblikk er du ute i flere minusgrader og er på tur til jobb.
I det ene øyeblikket koser du deg foran peisen med en kopp te og en god film.
Neste øyeblikk er du mitt i kaoset i en klasse, og kjefter og smeller for at det skal bli stille.
I det ene øyeblikket lærer du noe nytt og oppdager hvor fantastisk det er å leve. Neste øyeblikk møter du en utfordring som setter deg ut av spill, som får deg til å ville gi opp.
I det ene øyeblikket ligger du i senga di og varmer deg på varmeflaska og gleder deg over at det er tid for å sove. Neste øyeblikk våkner du at alarmen din ringer, og du er nødt til å sette fotene ned på det kalde gulvet og møte hverdagen.
I det ene øyeblikket tenker du at du må være verdens heldigste person, som har et slikt liv som du lever. Neste øyeblikk hater du livet ditt, og ønsker å få en rask og effektiv avslutning.
Livet består av øyeblikk. Noen gode, andre fæle. Og midt i alt dette står du. Lille deg. Som prøver å skape livet ditt. Mens du hele tiden blir skumpet og dyttet ned. Av følelser. Av tanker. Av de andre rundt deg. Av deg selv.
Har du akkurat i dette øyeblikket et av disse fæle stundene, så kan jeg trøste deg med at det snart går over. I neste øyeblikk smiler og ler du igjen, og klarer å se det nydelige med dette livet. Heldigvis og dessverre, er det slik dette livet er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar