Hvor henter du styrken hen når livet byr deg imot?
Livet er ikke en dans på roser. Det begynner jeg sannelig å forstå. Etter en 3 årsperiode med slitenhet og utmattelse hadde jeg mange dager jeg bare ville gi opp alt sammen. Men jeg gjorde det ikke. Til slutt kom jeg meg også ut av sykdommen. I mellomtiden hentet jeg styrke fra venner, familie og Guds løfter som lovde meg at jeg skulle ha nok styrke til hver dag som kom. Og det hadde jeg. Da jeg ble frisk var jeg så takknemlig over å være frisk. Det var lett å kjenne på styrken. Jeg kjente meg sterkere enn jeg noen gang hadde gjort.
Jeg trudde jeg hadde fått min del av sykdom med min ME-periode, men nå ser det ut som jeg er tilbake igjen med en langvarig sykdom. I april sa magen min stopp, og den har ikke fungert siden. Det vil si, den fungerer jo. Den bare liker å dytte opp maten istedenfor ned, og den er stortsett hele tiden kvalm. Spyr gjør jeg ikke, men jeg kjenner på lysten hele tiden. Jeg går nå på en glutenfri diett som i følge homeopaten skal fungere etter noen uker, kanskje måneder. Jeg klamrer meg til håpet. Den lille stemmen inni meg hvisker: Hva hvis det ikke går over denne gangen..?
Den negative stemmen går sakte, men sikkert over i en altomfattende mørke inni meg. Jeg føler at jeg ikke kommer meg ut av det. Hvor kan jeg hente styrken min?
"Slik dagen er, så skal din styrke være." Kjære Gud, og må nok en gang be deg om å gi meg styrke. Du som har all makt. Hjelp meg til å finne tilbake til meg selv. Amen
1 kommentar:
Hei, Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Mørket som brer seg innvendig slik at ingenting lenger har noen verdi. Jeg stoler ikke lenger på mennesker, men må finne kraft og mot fra Gud. Gud skal få meg ut av mørket og lede meg på riktig vei, et skritt om gangen. Det er ikke lett å styre unna de onde tankene når de så lett sniker seg på og har blitt så sterke. Men vi må tro framgang og frelse. Jeg ønsker deg masse, masse lykke til! Gud velsigne deg.
Legg inn en kommentar