En hverdag i Buenos Aires

Hverdagen fylle mesteparten av livan vårres. Her e hverdagen min i Buenos Aires. 

Kvær dag bortsett fra tirsdag, står eg opp i 8-9 tia. Da har eg blitt vekt litt av trafikken fra før av, som går rett utafør vindue vårres. Trafikken består av tutanes bila, sykebila, musikk fra bila etc. D høres musikk fra et sted i bygninga, vi har konkludert me at d kommer fra bakerie i 1. etasjen. Eg spis en liten frokost bestående av brød med enten banan, skinke eller syltetøy (D har gått mye i syltetøy i d siste), fulgt av vann eller juice til drikke. Di andre to har undervisning seinar på dagen, så eg står oftas opp aleina. 20 minutt før skolen starte tar eg på meg solbrillan, låse meg ut av bygninga for å møte Randi, som eg går ilag med til skolen. Vi prøve allti å snakke på spansk på skoleveien, og de obligatoriske samtaleemnan e: "A que hora te acostaste?" (når la du deg?), "A que hora te levantaste?" (Når stå du opp?) og "Que hiciste ayer?" (Hva gjorde du i går?) Først må vi gå forbi et ganske trangt område, der det bare e plass til å gå en og en, så vi må allti vente til etter der før vi snakke. Så kommer vi til 9. juli, som består av 18 bilfelta, og vi må vente ved 2 trafikklys for å krysse hele. Her e d vanli at bila tute på oss eller rope ting ut av vinduan. "Hermoso." "I love you". ol. Når vi går på gata e d forsåvitt vanli at gutta plystre, eller pssss-e på oss eller bare ser veldig åpenlyst etter oss. Vi har lært oss å overse dem heilt, sånn som de argentinske damen gjør. Heile skoleveien tar 20 min ca, og vi må passe oss for å ikke tråkke på di løuse flisen som dekke fortauan. For hvis d e vann under dem, så sprutes d opp når dem tråkkes på, og gjør buksa vårres våt og skitten. Veldi irriteranes når d skjer! "Beldosas sueltas" kalles dem på spansk. Endeli har eg lært meg d!

Når vi kommer fram til fakultetet bruke eg å fylle vann på flaska mi på en vannautomat som e på datarommet, mens Randi kjøpe seg en kaffe. Vi tar alltid heis opp, og syns d e arti når heisen snakke: "Ascensor subiendo y gracias por tu visita:"  Så har vi spanskundervisning på et lite klasserom, som eg trur vældi sjeldent blir vaska, fordi d e skikkeli skittent der..! I pausen går eg på do. Doen har aldri dopapir, så hvis man har glømt det, så slit man..! Heldigvis e d allti nån som har en litn bit å gi fra seg. Nån ganga sett og og Randi oss for å gjøre lekse på en kafe eller på en benk på Puerto Madero, hvis vi har skole seinar på dagen. Andre ganga drar vi rett hjem. Nån ganga stoppe eg innom slaktern for å kjøpe kjøtt, eller innom Venduria for å kjøpe frukt.  Ellers handle vi for d meste på Carefour på Av. Independencia.

På ettermiddagen/kvelln lager vi middag sammen, vi 3 som bor i lag. Typisk når vi kommer hjem, så skrur vi på datan, eg krysse fingran for at internetten fungere, også sitt vi på nett resten av kvelden. Nån gang går vi ut da. Har vorre å dansa tango, vorre på kino, møttes på en bar me folk. Men d e egentli meir sjeldent. D e litt stress me kvellan. Kl 8 på kvelln e d mørkt, og da e d farlig å gå ut aleina. Væffal i min bydel. Ok, ikke sånn livsfarlig da, men vi e anbefalt å ikke gjøre d. Så da må man ta taxi eller gå ilag når man ska ut. Eller ta en buss som går nært fra huse.

Så legg eg meg i 11-12 tia. Skrur på aire conditioner og legg meg i mi deilige seng, under ett laken, et tynt pledd og et tykkar pledd på toppen.

Jess, d va min hverdag da! En litt anneledes hverdag enn heime i Norge..! Å eg bare nyte kvært sekund!