Mange ganga i live kommer man til et ponkt der man må ta avgjørelsa om ka å kor man vil at ferden videre ska gå. Å d e ikke allti lætt å vite kor man ska jøre av seg i sånne situasjona.
Men tænk kor jæft d hadde vorre viss nån bare hadde fiksa alt får deg! At nån kom å sa at no Anne Gørill, no har eg fiksa jobb til deg, å leiliheit. å eg ska si opp hybeln din, å fikse me flyttebil til du ska flytte. å her e bussrutn du treng får å vite korsn buss du ska ta til jobben din. å her e datoen du ska bynne på jobb, dæm veit at du bynne da.
D hadde jo bare vorre utruli jæft.. å ganske kjedeli egentli! får man har jo gjerne lyst å ha nåkka man sku ha sagt sjøl i sånne bestemmelsa. Dessutn e d lite sannsynli at nåkka sånt sku skje. visst man ikke da leve på 1800-talle. nåkka eg forsåvitt e gla får at eg ikke jør. Sia eg da antagelivis hadde vorre utn utdannelse og gift me en såm eg sikkert ikke ville ha. Næi, d e no absolutt bra at eg bestæmme sjøl ka eg ska jøre i mitt liv! Da har eg dessutn bare meg sjøl å skylde på viss nåkka går galt.. Men d e ikke nåkka ainna å jøre enn å prøve å feile. å lære av feilan. å prøve på nytt. Lykke til AG3..!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar