Di 2 siste uken som har gått har eg vorre i praksis. Å som allti kreve d like mye tankekraft som faktisk handling/undervisning. Så d har vorre mye tænking å lita ti til å formulere tankan sine. Men no ska eg jøre et lite forsøk likavæl.
Eg har næmli tænkt en del på d å kjefte. Å om d virkeli e en nødvendiheit. Først må eg bare si at eg hate å kjefte! Hjerte slår sykt fort, eg blir heilt sjelven og får nok en litt nervøs og lys stæmme.. Å ætterpå har eg allti sykt dåli samvittiheit, å kan godt gå å tænke på d fleire tima..! Å i d siste har eg tænkt på om d egentli e nåkka vits i å kjefte. Jovisst får du ut litt aggresjon akkurat der å da, men kommer budskape ditt fram til den du kjefte på? Får d e jo gjerne nåkka vikti du vil si i en sånn situasjon.
La oss si at du har en klasse som har prata sykt masse i forrige time. Du like d ikke, å har funne ut at du vil ha slutt på snakkinga. Da har du på en måte to alternativ. du kan kjefte på dæm å si at dettan e heilt uakseptabelt og at d ikke kan fortsette. Du kan legge ut om kor umodent d e at dæm ikke klare å være stille når du har gitt dæm e sånn beskjed, å true dæm me at viss d fortsette må du gi dem anmerking og melde ifra til foreldran kanskje ætterkvært. Eller du kan spørre ka dæm syns om oppførseln sin forrige time. spør dæm om dæm syns d va arbeidsro. Viss dæm e så modn at dæm faktisk innrømme at d va litt for mye snakk, så kan dåkker ilag lage en regel. Viss dæm ikke innrømme d, går d ann å si at du syns d, å videre forklare koffør du vil at d ska være stille, og spælle på rettferdighetsfølelsn dæmmers.
Eg klare liksom ikke se koffør man kjefte heile tia.. Eg e klar over at vi må rettlede elevan sånn at vi får et godt læringsmiljø. Men går d ikke ant å rettlede dæm me et snev av humor og forståelse istede for kald og til tider hjerteløs kjefting? Eg føle på en måte d sir seg sjøl at alternativ nr 2 e den bæste måtn å få d som man vil på. Men går d ann å overføre dennan tankegangen til alle situasjona der man har lyst å kjefte? Eller fins d situasjona der kjefting faktisk e den bæste og kanskje einaste metodn?
2 kommentarer:
nå vet ikke jeg helt hvor grensa til kjefting går. Vil det å bryte lydmuren i klasserommet være det samme som kjefting? For av og til må man faktisk bryte lydmuren for at man skal kunne prate sammen om alternativ 2.
Personlig så liker jeg best å ikke bryte igjennom lydmuren, men heller vente til de har blitt stille, men samtidig så synes jeg litt synd på alle de elevene som time etter time fort kan få ansvaret å få klassen stille fordi læreren bare står og venter.
eg har fåræssn åsså funne ut at d e faktisk en situasjon man må kjefte, eller ta tak i probleme me litt sinne. Å d e når nån blir behandla urettferdig. Da syns eg man skylde den som blir behandla sånn, å bli sint på dennan sine vegne.
Men; "Bli vred, men synd ikke."
Legg inn en kommentar