Pessimistens tanker

Hva er vitsen med å spise, man blir jo sulten igjen.

Hva er vitsen med å vaske seg, man blir jo skitten likefort.

Hva er vitsen med å sole seg, man blir jo hvit igjen på vinteren.

Hva er vitsen med å kjøpe nye klær, de blir jo slitt uansett.

Hva er vitsen med å ta en utdannelse, man kommer jo til å pensjonere senere.

Hva er vitsen med å trene, kroppen aldres sakte men sikkert uansett.

Hva er vitsen med å elske når alt er forgjengelig?

Hva er vitsen med å glede seg over live, jeg skal jo dø.


Eg lure på om man kan si sånne ting om alt hær i live. Å d e jo übertrist! Hvis man e så flink til å tænke sånne tanka om live, så har man faktisk klart å jøre live sitt utruli deprimeranes. Vi kan ikke vite ka som skjer imårra, eller om vi i d heile tatt kommer til å få en mårra. D einaste vi har e nuet. Å hvis vi bruke nuet til å bekymre oss får framtia, ka ska da gi oss glede i live? D e nuet vi har fått. Bruk d klok!