En litn tur til Gløs

Som så mange andre ganga bynne dennan blogghistorien i bussn. buss 63 på vei til Singsaker fra sentrum får å være heilt nøyakti. Bussn va stappefull, nåkka som e ganske vanli i rushtia, som va tidsponkte får hendelsn. men d som skjedde va d heilt motsatte av vanli.

Eg sitt litt i min egen værdn og tænke på alt muli når plusseli bussn tar av mot Gløs i krysse atme idrettsbygge. (får di som ikke tar så mye buss, så ska altså 63a kjøre oppåver, og ikke bortåver mot Gløs) Dettan sætt, natulivis, i gang en voldsomt reaksjon hos samtlige passasjera. I munnen næssn rope folk: næi! D e feil. dettan e 63! Ei gammel dame får tydelivis litt panikk og røyse seg mens ho fekte litt me arman og rope fortvila: Eg trudde dettan va 63 eg. (Heldivis får forståelsesfulle medpassasjere roa ned dama.)

Den stakkarse bussjåførn oppdage relativt raskt at han e på villspor, og kjøre inn i første avkjøresel på Gløs. Der opplyse han på høytalarn at han har tænkt å rygge ut i gata får å snu, å træng dæffør en hjelper for å stoppe trafikken. Me den opplysninga lokke han opp bakdøra å veinte tålmodig på at en av oss ska gå ut. Å ætter ganske mange hoda som snur seg att og fram for å se om nån går ut, i håp at nån andre vil ofre seg før man sjøl gjør d, går en mann/gutt (fræmdeles litt vanskeli å definere d altså) motvilli ut av bussn. Me et ganske så usikkert smil går han ut i trafikken, og får stoppa bilan sånn at 63a får snudd å kommen seg på rætt kjøl ijæn. Ganske fårnøyd me seg sjøl går han inn på bussn ijæn å blir møtt me en stor applaus fra alle i bussn. Gjett om han kommer til å fortælle d til alle han møte i dag.;)

Arti opplevelse da.