lørdag 2. januar 2010

Ode til menneske

Wow, kor fantastisk vi e!

Tænk på ka et menneske e i kapasitet til. Vi kan lære, kommunisere, tenke, utvikle oss, forbedre oss. Tænk kor fantastisk hjernen vårres e. Bare ve jælp av tanken kan vi påføre oss masse smerte som dåli sælbilde, misunnelse, angst eller depresjon. På samme måte kan d vi sir til oss sjøl inni hode vårres brukes til å fremme live vårres gjennom kognitiv terapi og positiv tenkning. Heilt utruli!

Å tænk kor kult d e me et lite barn som tilegne seg et språk. Først selve kommunikasjonen, så lydan i språke, og i dialæktn og så tonefalle.

Å d mæst fantastiske av alt! Korsn vi bir til. Tænk kor kult! To mikroskopiske egg, som blir til ett mikroskopisk egg som har evne til å utvikle seg til enda et unikt menneske. Å fødseln da! Den e kul. Når babyen e klar for å komme ut, e d ingenting dama kan jøre får å stoppe d. Men så jør kroppen hennes heile jobben. Ho kan bare presse på di rætte ponktan, men babyen kommer ut ve hjelp av krefta som ikke blir styrt av nåkka menneske.

Å når du sitt der me den lille babyen i fange. Wow! Kor sykt! Du bare holde han heilt nært inn til deg. Dække han me en deili babyteppe. Kjenne varmen fra den lille kroppen, og på hjerte som slår mot ditt eget. Å kjenne di bittesmå fingran som hold fast rundt fingran dine. Å ser d lille ansikte me den lille næsa, øyan å munnen. Da glømme man alt anna rundt seg. Da blir alle tankan man tenkte om live, utn betydning i forhold. Fårr på fange har man d deiliast på jord. En litn bit av himmeln. En nyfødt litn baby, et heilt unikt menneske. som e forma på undeli vis.

Wow, tænk så fantastisk!

Ingen kommentarer: