Sånn e d me utvikling. Man kan ikke se at d skjer nåkka fra en dag til den næste, men d skjer en forandring. Sånn e d me alt. Me eleva/studenta som tilegne seg meir å meir kunnskap, me en lærerstudent som blir sikrar og sikrar på seg sjøl, me nån som prøve å slanke seg, me en plante som vokse, me ei jeinta som blir til ei dame, me en ME-pasient som blir symptomfri, me en baby som væks.
Hvis man prøve å se utviklinga mellom et kort tidsponkt e d lætt å bli motløus, å tænke at d skjer jo inga utvikling hær! Ingenting e forandra. Men d går ikke ant! Vi e allti i forandring. Så når vi veit at utvikling skjer sakte, så ser vi kanskje lættar suksessan i hverdagen. D kan bli vårres trøst en dag når vi føle at vi ikke har oppnådd nån ting. D e næmli ikke sant! Du har faktisk endra nåkka i dag. Nån gang e d store ting. Som når en elev fortæll at i dag lærte han å dele! Mens andre ganga e d kanskje bare en bitte liten ting du har forandra. F. eks at smile butikkdama sendte deg fikk deg til å føle deg gla, og som bidrar til å utvikle et meir positivt selvbilde. Du tænke kanskje ikke over at du e i ei utvikling i kværdagen, men d e du!
Å ser man tilbake en måned, eller kanskje ett år, da lægg man virkeli mærke til utviklinga! Utviklinga som har skjedd kvær dag, heilt utn at vi har merka d. Utviklinga som snik seg framåver. sakte, men sikkert.
Suksess!
Klarte å undervise om partikla som om d va værdn mæst konkrete å begripelie ting!:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar