Hopprenn i Granåsen

I går va eg på hopprenn i Granåsen. Solveig sin kjæreste Håkon Helgesen sku næmli hoppe, å da måtte vi sjølvklart opp dit å heie. Vi va meg, Solveig, Kirsti og Tonje (venninna til Kirsti som va på besøk).

Dettan va min andre gang i Granåsen. Men til Solveigs store skuffelse blei d ikke nåkka blogginnlegg den gangen. (nåkka eg har fått hørt sia..!) Så torte ikke la være å skrive et lite innlægg dennan gangen..;p

Du lure kanskje på korsn hopperan kan hoppe i en hoppbakke når d ikke e snø? da kan eg fårtælle at dæm hoppe faktisk på plast! Faktisk så bei d et stort problem at d snydde på fredag. Dæm måtte til å me bruke spada (!) får å få bort snyen. (Her va d litt intern humor, som eg virkeli hp at di den va meint til flirte..;p)

I sluttn av bakken lå d nåkka brunt å sandakti, og vi lurte længe på ka d kunne være. Kirsit foreslo at d kunne være sand, hoppsand. "heisann og hoppsann". Men vi fann ut at d va sagmugg. hoppsagmugg. d va visst ikke like morsomt..;)

En anna ting eg oppdaga va at når man e på hopprenn, så får man plusseli lyst til å hoppe heile tia. D bi mye hopping liksom. Både di ongan å di litt eldre som va der, hoppa i stegan på tribunen, istede får å gå. hopping på hopprenn. D e einda godt ikke d e sånn overalt på alle idretta. Korsn hadde da blitt å være på skiskyting f.eks?

Ellers så kan eg åsså fårtælle at når du hoppe e d vikti å tænke på vinkeln.. Så vei du d!;) vinkel, vældi vikti!

Fåræssn, så kan eg opplyse at han Bjørn Einar Romøren stakk av me førsteplassen.

Dokumentasjon: F.v. Tonje, Kirsti og Solveig.