Faktisk så tænke eg på d kvær gang når eg ser et klesplagg som ligg på veien. Skikkeli ofte ser eg en hanske eller en vott, eller et skjerf eller nåkka. Å så spesiell som eg e, så bruke eg å se får meg korsn d klesplagge einte opp der. Ka skjedde akkurat da d traff bakken, og litt før helst? Men d va ikke d eg sku skrive om no..
Se får deg at du har mista hansken din. Ganske irriteranes saint? å bare ha en hanske. Men så finn du den på bakken dagen ætter. Sjølsagt litt skitten å kald, men du kan jo bare vaske den, så e den like go som ny. Kor gla blir ikke du da?
Se derimot får deg at du e en person som ser en hanske på bakken. Æsj, tænke du kanskje. Kunne aldri tænkt deg å tatt den opp å bynt å bruke den. Søppel tænke du. (no må d sies at eg kjenne nån som kunne vært truanes til å jøre akkurat d, men sånn generelt)
Konklusjon: Den som ser nyttn i d som ligg på bakken, blir gla får å se d. Eiarn blir kjæmpegla væffal! Hadde eg funne lua mi som eg mista får 2 år sia hadde eg vorre overlykkeli! Å eg hadde no væl ikke brydd meg om den va aldri så skittn. Eg kan jo bare vaske den!:) Den derimot som ikke har nåkka forhold til tingen på bakken, ser på d som søppel.
Så forskjelli går d faktisk ann å tænke om en å samme ting. Rart egentli..
Suksess!
Va i praksis fra hall 9 til 4. Va i lademoen kirke fra 6 til 8. fræmdeles kjæmpeivri i praksis!;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar