Landsbymenneske

D e visst umuli å finne seg en ensom litn plass når man ska tænke i en by. kanskje spesielt når d e godt vær. på gata e d folk. i parken e d folk. på fæstningen e d folk. i fjæra e d folk. (va ikke å sjækka på hauga eller myre rundt om, men d va sikkert folk der åsså!) Poænge e væffal at hadde eg vorre heime i Rossfjord hadde sannsynliheita får å støte på et anna mænneske på veien, i fjæra eller i skogen vorre lik null! Sånn luksus kan man ikke forveinte seg i en by næi..

Fåræssn funke åsså å fare til tante å onkla når behove får å tænke melle seg. da bi man satt i arbeid til å trænes opp til å bi foreldre, å slæpp å tænke så mye!;) Heldi eg e som har tante å onkla så nært!:)


Fåræssn nr 2. folk som like seg i bya kalles bymenneske. d står til og med i ordboka. men ka heite di personan som like seg på landsbygda da?? ikke landsbymenneske væffal! men sia eg ikke har et bedre ord, så bruke eg d orde! Bei næssn litt irritert da eg fant d ut..!