Patetisk?

I jula tænkte eg på en ting. Koffør pynte man seg?

Kanskje d fins forskjellie svar på dettan spørsmåle, men eg prøvde å tænke ut ka som ligg heilt bak. Man pynte seg får å se fin ut -> andre kan syns du e fin -> andre kan gi uttrykk får at du ser fin ut -> du får bedra sællbilde ditt.

Eni i tankegangen min?

Isåfall, e hovedgrunn`n til at man pynte seg får å bedre sælbilde. (kanskje litt ubevisst..) No lure du kanskje på kor eg vil me dettan. Eg har næmli fått høre at å pynte seg utn å ska møte andre eller jøre nåkka spesielt, e patetisk. D e ingen som har sagt d til meg rætt ut, men føle d e allmennkjent liksom. Viss hovedgrunn`n til å pynte seg e å få bedre sællbilde, koffør må man jøre d ilag me andre? (Æsj, Meads speilingsteori ødelægg litt poænge mitt.. Men vi drit i han en litn stund!;p)

Kom akkurat no på at d sikkert e mange som pynte seg får d får dæm til å føle seg væl. Å da træng man væl ikke andre får å fårtælle at dæm føle seg væl. Å når du føle seg væll, da har du åsså antageli et godt sællbilde. Så d passe jo glatt inn i teorien min!:p

Poænge mitt e, viss du kan styrke ditt sællbilde av deg sjøl me å pynte deg, e d virkeli så patetisk?! Vil vi ikke alle ha et bedre sællbilde?