No e sommerferien forlængst åver, å eg sitt tilbake på skolebænken. Å d kan ikke lægges skjul på at tankan strømme på om koffør ting e sånn dæm e å koffør vi jør ditt å datt. (å koffør en snur den andre brøken på hode å multiplisere, når man egentli ska dividere to brøka?!!)
Har dåkker f. eks tænkt på kor mange ord som vi sir som egentli ikke har nån meining? Eller som egentli betyr nåkka ainna enn d vi meinte.. Orde "sikker" f. eks. Stine spørr om eg ska på skoln imårra, så svare eg: "jada, heilt sikkert." Men d eg egentli meine e kanskje eg ska på skoln. D e slættes ikke sikkert. Åsså har vi orde "mårn". Et subjektiv som i seg sjøl egentli ikke betyr nån ting. Men som i spesielle situasjona e en forkortelse for: god morgen. "Hade" e åsså et stakkarsli ord som ikke betyr en værdns ting. D viktigste orde e jo egentli d orde som ska komme ætter hade, f. eks bra eller godt osv. D siste eksæmple eg ska ta fram e "natta". Et bestæmt subjektiv som blir brukt som et ønske, om at en anna person ska ha ei go natt.
D e egentli ganske intressangt at vi sir ting å meine nåkka ainna. Men sia alle skjønne at vi meine: "Ha det bra", så forkorte vi d like greit ned til hade. Kanskje ikke så rart at d e vanskeli å lære norsk..
4 kommentarer:
Så vanskelig er det ikke å läre seg norsk. =P
Du kan jo alltid pröve å begynne si ting som du menar. For eksempel "Jeg tror nok det" istedet for "sikkert". Og "God morgen" istedet for "mårn" og så videre. Kanskje du får andre til å gjöre desamme å så kanskje det kan lede til en forbedring av nordmenns talespråk. ;) Hvis du er interessert i å gjöre noe med dette vil si. Ellers så må jeg holde med om at det er litt interessante tanker. =)
hva med "sjø"?
"Sjø" e åsså et typisk sånt ord ja.. Altså en forkortelse for skjønner du..:p (ikke sant Jacob?;p)
Men poænge mitt e kanskje d Bjørn, at vi e lat rætt å slætt. Å koffør si "go mårn" når alle forstår "mårn"? D gidd væffal ikke eg:)
Ja, jeg har faktisk en teori om at det om ikke altfor mange år kommer at skje forandringer i både det norske og det svenske skriftspråken. Det er jo ganske mange som skriver på sin egen dialekt, slik de snakker. Et problem i Norge er jo at det er så mange forskjellige dialekter, så enten blir det et skriftspråk der alle ord har mange synonymer, eller så blir det flere forskjellige skriftspråk. For å ta eksempel på en forandring: Hvor mange er det som uttaler "t" i ordet "det"?
Legg inn en kommentar